Tykk er fett!

alt
Dersom du trodde at mye fett og høy vekt er en ulempe for trekkfuger, tar du feil. Tykke fugler kommer seg fortere til bestemmelsesstedet enn sine slanke artsfrender. Faktisk er små trekkfugler avhengig av å ta pauser flere ganger på reisen for å fete seg opp. Her blir de noen dager eller uker for å legger på seg. En rørsanger kan øke sin egen vekt med 1/3 i løpet av kort tid!

alt

Rørsanger er en av mange arter som tar det enormt lange trekket i etapper, og som lagrer fettreserver. Foto: Martin Eggen

Fugler har en evne til å lagre fett på kroppen som er unik. Før og under trekk lagrer de store fettreserver på kroppen. Sangere som rørsanger (sangere av slekten Acrocephalus, inkluderer blant annet sivsanger, rørsanger og myrsanger) som raster på Lista i Vest-Agder i en uke eller lenger, legger raskt på seg. Via ringmerking, der man jevnlig gjenfanger fugler som holder seg i området, kan man følge vekt og utvikling av fettreservene. Fettet lagres under brystet og i strupen, og vokser i tykkelse. Etterhvert dekker det mer og mer av brystsidene, og kan på virkelig tykke fugler dekke mestparten av underkroppen. Fettet vises som en gul hinne. Dette er fett som raskt lar seg omforme til energi. Når fuglene har lagt på seg nok legger de ut på reisen videre sørover. Fettreservene fungerer som batteri. Når batteriet er fulladet kan den vesle fuglen ta avgårde. Trekket for de voksne fuglene foregår fra slutten av juli, for ungfuglene noe senere.

Underveis på reisen mot vestlige Afrika raster fuglene i kortere perioder i ulike sivområder rundt Middelhavet. Ved ankomst er rørsangeren mager etter den lange flyturen fra Norge. Rørsangerene tar da straks til å samle mat for å legge på seg, og bladlus og andre insekter står på menyen. Ringmerkingen har vist oss hvor disse viktige «ladestasjonene» ligger, slik at vi kan forsøke å ta vare på de, og beskytte de mot utbygging. Ofte ringmerkes det fugl også i disse områdene, og gir oss verdifull informasjon om kondisjon, vekt, trekkrute og trekktid.

En vektøkning fra 12- 13 gram til over 18-20 gram på en uke eller to ved «ladestasjonen» er ikke unormalt. Denne evnen til å lagre energi til bruk over lengre perioder har gjort fuglene i stand til å trekke langt. På den måten slipper rørsangeren å bruke mye tid på å finne gode rasteområder og mat under hele reisen, men kan ta færre stopp.

Hagesanger er også kjent for å ha en del av de samme evnene. Særlig når den skal nordover igjen, og må krysse ørkenen Sahara, øker den vekten. Faktisk er det veid hagesangere på 36 gram, noe som er en fordobling av en «normal» vekt! Et stopp i ørkenen er den sikre død for de fleste fugler, så det gjelder å fly over i et strekk. Selv om det nok er litt tyngre å fly med den ekstra bagasjen, er dette en lur strategi for den vesle hagesangeren.

Les mer om dette og studie av hagesangere på forskning.no