Lappspurven og den lange ferden mot nord

alt

Julehøytiden, nyttår og de første månedene av året 2011 har vært brukt nordøst for Svartehavet. Nå er det vår, det er tid for den lange reisen nordover. Lappspurven vil til Finnmarksvidda. Sammen med millioner av fugler er den bare en av artene som strømmer innover landet på denne tiden, fra sør, vest og Øst-Europa, fra Asia og fra Afrika.

Takket være sin evne til å fly har fuglene tatt i bruk hekkeområder stadig lenger nord etterhvert som isen trakk seg nordover etter siste istid. Lange solrike dager, lyse netter og insekter i overflod frister mange arter til Norge på disse tider. Artene har tilpasset seg et mer eller mindre arktisk klima over lang tid. Hver vår skjer det en massiv forflytning av verdens fugler, fra sør mot nord. Tidligst kommer trekkfuglene til Sør-Norge. Da er det kjente trekklokaliteter som ligger strategisk til langs kysten som gjelder. På lokaliteter som Jomfruland og Store Færder på Østlandet, og på Lista og Jæren lenger vest dukker det opp nye arter hver dag. Dette blir første stoppested etter en lang og farefull ferd over havet. Kanskje har fuglene blitt overrasket av uvær på veien. Selv om det var mildt og medvind når fuglene lettet fra Danmark kvelden før, er været lunefullt, og kanskje er det sludd og nordavinden som nå dominerer. Da er det kjærkomment å kjenne fast grunn under føttene. De små vingemusklene får en velfortjent hvil, og forhåpentlig finnes det noe mat i nærmeste kratt. Før turen går videre.

alt
Lappspurver på trekk – her på Jæren i Rogaland. Foto: Martin Eggen

Først kommer de hardføre artene som trost og finkefugler. Dette er arter som for en stor del overvintrer i nabolandene våre, og som er generalister i matvalget. Så lenge bakken stedvis er snøfri, så man kan finne diverse bløtdyr, bær og frø. Da er vårsolen god å ha, i de mest solrike bakkene og ved sjøen er allerede snøen forsvunnet mange steder, selv inne i landet. Mange av våre fugler overvintrer i Storbritannia. For disse fuglene er svake sørvestlige vinder, gjerne sammen med mildvær, noe som får det til å bruse i fuglekroppen! Når dette været slår til utnyttes det maksimalt av fuglene, og store mengder fugl kan komme inn over landet vårt i løpet av en natt. Senere kommer fugler fra lenger sør i Europa, som er mer sære i kosten. Til slutt kommer de ekte langtrekkerne, som har vært på vingene i mange uker, med stopp underveis. Fugler som har flydd over krigsherjede områder, ørkener, fugler som har reddet seg fra å bli bytte av rovfugl og jegere, fugler som har sett våren spire på Kontinentet. Fugler som ofrer liv og helse for å komme til Norge for å lage vår.

De siste trekkfuglene treffer ikke Nord-Norge før juni måned. Selv da kan snøen ligge som et teppe på fjellet, bare stedvis er bakken bar. Lappspurven som satt ved Svartehavet i vinter ankommer kanskje til Østlandet i midten av april. Her tar den en velfortjent rast, og kan lykkelig konstatere at våren er kommet til Norge i år også. Kanskje tar den noen strofer på et jorde utenfor Fredrikstad, og gir bøndene i Østfold en smak av Lappland. Men det er den vakre Finnmarksvidda som er det endelige målet. Etter noen dager er det på tide å spre vingene igjen. Det er ikke uten betydning å være så tidlig ute som mulig, det er viktig å finne seg et fint vierkratt langs en stille fjellbekk hvis hekkesesongen skal bli vellykket. Her er det et rikt liv av insekter som blir brukt til føde av de mange små i reiret. Og her skal lappspurven klare å lokke til seg en liten lappspurvfrøken!

alt

Lappspurv på hekkeplass i Finnmark. Foto: Martin Eggen