Sang av rødvingetrost i april – en krevende øvelse!

RødvingetrostI mars måned dukker det opp en del kjente og iøyenfallende fugler som vipe og tjeld langs kyststripen. Men det er først når mengdene med troster ankommer landet i april og mai, i flokker på tusenvis av individer, at fuglene setter et dominerende preg på vårstemningen. Trostene er utbredt over hele Norge, og er de fleste plasser en av de vanligste fuglegruppene. Trostene synger ivrig straks de ankommer landet, og fyller luften med mye lyd på kalde vårkvelder. En av de sangfuglene man legger lettest merke til, er rødvingetrostens fløytetoner, toner som fremføres med ekstra stor iver tidlig morgen og sen kveld.


De største mengdene med trost som raster på jorder og i skogsholt består av gråtrost og rødvingetrost. Disse to artene har en så vid utbredelse i Norge, fra sør til nord og fra kyst til fjell, at de nærmest danner et lydteppe med fuglesang overalt hvor de beveger seg på vei mot hekkeområdene. For disse fuglene synger også på trekk! I motsetning til gråtrostens skvaldrende «prating», er rødvingetrostens sang som oftest langt mer melodiøs og vakker.

Rødvingetrosten er utbredt over hele landet, og er ikke kresen på valg av biotop. Den legger helst reiret i kratt og lave busker, og går således helt opp til tregrensen på fjellet. Arten er kjent for sine mange dialekter. Sangen varierer tildels sterkt fra område til område. Også innen noen få kvadratkilometer kan sangen være forskjellig mellom de ulike hannene, men forskning viser at fugler tjener på å synge likt som naboen dersom de skal imponere damene. En grunn til rødvingetrostens dialekter kan være dens store tilpasningsdyktighet hva hekkehabitat angår. Målet er at sangen skal bære langt, og utformingen av sangen kan derfor skifte etter om den synger i tett eller åpent terreng.

Rødvingetrost

Å kjenne igjen rødvingetrostens sang er i utgangspunktet nokså lett. Problemet er størst når fugler fra ulike geografiske steder møtes på trekk, og synger i en herlig blanding av dialekter. Etterhvert som en del trekker videre, og bare rødvingetrostene som hekker i nærområdet blir igjen, vil variasjonen i sangen bli mindre, og lettere å identifisere.

Hver rødvingetrost har en fast strofe som gjentas fra gang til gang. Dette er det viktigste kjennetegnet! (Måltrost, duetrost og svarttrost varierer hver eneste strofe.) I tillegg har alle rødvingetroster en klar todelt strofe der den innledende delen inneholder klare fløytetoner (gjerne med rulle-r) som bærer langt. Deretter følger en svakere og mer ubestemmelig kvitring i høyt tempo. Denne rotete avslutningen på strofen kan variere betraktelig i lengde, og ligner ganske mye på gråtrostens skvatrende sangflukt. Dette er den letteste måten å avsløre rødvingetrostens identitet, til tross for ulik sang mellom individene. Og dersom man ikke hører denne skvaldringen kan man lett bli lurt ettersom variasjonen i det faste innledningstemaet kan være voldsom! Noen tror at de innledende tonene til rødvingetrosten alltid er en dalende tonerekke, men det er langt fra tilfelle. Igjen … her er det stor variasjon, og enkelte individer har en stigende tonerekke, mens andre kan ha mer skurrende toner på samme tonehøyde osv. Her er det nok av overraskelser som venter den som vil studere dette nærmere. Men den todelte sangen med fast innledning og trostekvitring til slutt, er alltid lik hos en og samme hann.

Les mer om fuglesang og rødvingetrostens ulike dialekter på forskning.no:

http://www.forskning.no/artikler/2003/februar/1045129759.68