Hvilken fugl har verdens vakreste sang?

Det er mange fuglearter som konkurrerer om denne førsteplassen, men i Brasil er man enige om at Uirapuru, orgelsmetten som den heter på norsk, er den mest utrolige sangeren av dem alle. Den er kåret til Brasils nasjonalfugl, og det passer jo bra at en liten fugl midt inne i Amazonas enorme jungel har fått denne utmerkelsen. Og du vil forstå det når du hører den synge!

For noen år siden var jeg på en treukers tur til hjertet av Amazonas. Det var en helt fantastisk opplevelse, men også litt ensomt og ikke minst slitsomt å gå alene i tung, mørk regnskog dag etter dag. Hensikten med turen var å ta opptak av sangen til noen av de mest særpregede Amazonas-fuglene. Og disse fant jeg i jungelen flere mil nord for Manaus – en storby der elvene Amazonas, Solimoes og Rio Negro møtes.

En natt ble jeg kjørt langt inn på en skogsvei for å oppleve noe helt spesielt. Sjåføren satte meg av, og jeg hadde en halvtimes gange inn til et forskningstårn som var bygget midt inne i jungelen langt fra bebyggelsen. Jeg gikk opp trappene i det åpne metalltårnet og nådde toppen som ligger 50 meter over bakkenivå. Her var jeg helt alene med alle jungellydene og fuglene. Ikke et menneske i mange kilometers omkrets. Og etter hvert som det lysnet, fikk jeg et fantastisk syn: Jeg sto og så ned på et grønnt teppe, det såkalte løvtaket, dannet av 40 meter høye trær på alle kanter! Her får man nærkontakt med fugler som ellers er svært vanskelige å se – blant annet de mange fargerike artene av araer og papegøyer.

Utpå formiddagen da morgenaktiviteten hadde stilnet og fuglene stort sett hadde sluttet å synge, klatret jeg de 50 meterne ned igjen – ned i mørket til alle sikadene og maurfuglene. De hadde riktignok også sluttet å synge, så det var bare utallige insektlyder som lå som en lydtåke rundt meg. Jeg visste ikke hva jeg hadde i vente. Jeg var sliten og lei … og meget varm. Og dessuten tørst. Og foran meg hadde jeg en strevsom fottur tilbake til bilen.

Så skjer det. Ut fra den tette jungelvegetasjonen strømmer det noen overjordiske toner, og jeg vet med en gang hva det er. Mitt første møte med orgelsmetten! Forsiktig, men samtidig så raskt jeg kunne, gjorde jeg klar parabolskjermen og lydopptakeren og fikk fire minutters uforglemmelig sang fra Brasils nasjonalfugl. Det er vel ingen overraskelse å fortelle at tårene rant. Og her kan du høre et klipp fra dette opptaket:

(Her skal lyd av orgelsmetten inn – se i mappen ”Lyder til nettsiden”)

Det utrolige er at denne sangen ikke kommer fra ett individ, men to! Det er hann og hunn som synger i perfekt koordinert duett. Dette er et fenomen som mange av smettene har felles, selv om det riktignok ikke gjelder den eneste representanten for denne familien vi har her til lands, nemlig vår egen gjerdesmett – Norges nest minste fugl.

Her er et bilde av et annet lignende observasjonstårn jeg var oppe i. Også dette er 50 meter høyt.

Skjermbilde 2011 10 26 kl 16 56 48

Og slik kan man se ned på det 40 meter høye løvtaket:

Skjermbilde 2011 10 26 kl 16 56 55