Gransanger og løvsanger – tvillinger som skilles på sangen

LøvsangerFå arter i norsk natur er så like som løvsanger og gransanger. Selv for den erfarne fuglekjenner kan det noen ganger være vanskelig å fastslå hvilken art en observasjon dreier seg om. Sangen avgjør!

Både gransanger og løvsanger er vanlig over det meste av Norge. Løvsangeren er mest allsidig i valg av levested, og antas å være Norges vanligste fugl med over to millioner par. Begge artene er små og uanselige, med grønnaktig overside, svak gulgrønn overøyestripe (tydligst på løvsanger) og svakt farget bryst. Får man se disse småtassene godt, kan man registrere at løvsangeren har lyse bein mens gransangeren har mørke. De mer erfarne fuglekikkerne kan også bedømme lengden på de ulike fjærne på vingens posisjon i forhold til hverandre. Men det er idet fuglene setter igang med sangen at forskjellene blir åpenbare!

Løvsangeren har en bølgende strofe som daler mot slutten. Sangen kan minne litt om bokfinkens, men den er mykere og mer melodiøs, og ganske lett å lære seg. Gransangerens sang er helt anderledes. Den synger som en klokke: «Tikk – takk – tikk – takk – takk – tikk» osv. Den har altså et fast motiv av to toner som gjentas i en helt jevn rytme (puls). På engelsk heter gransangeren «chiffchaff» som er en god beskrivelse av sangen.

Artene ble skilt for over 200 år siden, etter at den engelske presten og naturforskeren Gilbert White beskrev forskjellene, og slo fast at det dreide seg om to ulike arter.

Bilde: Løvsanger (Phylloscopus trochilus)