Er det mulig å identifisere stripesanger bare på sangen?

alt

Stripesanger
Foto: Jonas Langbråten

Funn av syngende stripesanger (Locustella lanceolata) på Møre og i Nordland har aktualisert spørsmålet om sangen kan være et sikkert kjenntegn for å skille den fra gresshoppesanger. På bakgrunn av det materialet vi (Jon Lurås og undertegnede) har vært i gjennom, skal dette være mulig.

 

 

 

 

Men det gjenstår å se om det finnes avvikende individer hos begge arter som eventuelt forkludrer dette bildet. Foreløpig har vi ikke funnet slike i de opptakene vi har gjennomgått, dvs. opptak funnet på nettet, samt utgivelser på CD, DVD, kassett, LP, VHS etc. Men varsomhet med hensyn til artskonklusjon bør jo aldri gå av moten, og sangen for denne arten bør vel fremdeles benyttes som en indikasjon på hva det kan være, og bør sammenholdes med andre kjenntegn man observerer. Det er også viktig å være klar over at det faktisk kan forekomme feilbestemmelser i noen av de lydutgivelsene man får kjøpt og ikke minst i det man finner på nettet.

På vedlagte lydfiler av gresshoppesanger, stripesanger og elvesanger hører du tre ”standardindivider” synge, og her er et forsøk på en kortfattet oppsummering av forskjellene.

Gresshoppesanger (Locustella naevia) Sang
Har den raskeste sangen av disse tre, dvs. at den har flest antall stavelser pr. sekund. Sangen høres derfor ut som en summing eller rulling mer enn en serie med tydelige enkeltstavelser. Klangen føles tørrere enn hos stripesanger. En enkelt strofe kan vare i flere minutter sammenhengende uten pauser (eller ”hull”). Jeg har selv hørt gresshoppesanger synge én sammenhengende strofe i over et kvarter!

Stripesanger (Locustella lanceolata) Sang
Sangen ligner svært på gresshoppesangerens, men enkeltstavelsene er tydeligere, dvs. tempoet er langsommere. Personlig synes denne høres mer ut som en gresshoppe enn gresshoppesangeren. Klangen synes å være skarpere, og tonehøyden er marginalt høyere i skalaen. Det siste er vel noe som vanskelig kan benyttes som kjennetegn i felt. Men med et godt lydopptak og konvertering til lydspektrogram hjemme i stua vil man kunne se en tydelig, men dog liten forskjell. Stripesangeren beskrives å ha kortere strofer enn gresshoppesangeren, vanligvis opp til maksimalt halvannet minutt. Dette stemmer godt med lydopptakene vi har gjennomgått. Det kunne vært interessant om opptakene fra Møre-individet innholder lengere strofer, slik enkelte har hevdet.

Elvesanger (Locustella fluviatilis) Sang
Den enkleste å gjenkjenne av disse tre. Elvesangeren pumper som en symaskin, og tempoet er betydelig langsommere enn hos de to foregående. Stavelsene kan vanligvis telles, og hos enkelte individer er sangen satt sammen av gjenkjennelige dobbeltstavelser. På lydspektrogrammer vil man kunne se at bildet ofte er enda mer komplekst, dvs. at hver enhet/stavelse er en sammensatt ”klase” av lyder. Klangen er som oftest gnissende og ganske plagsom på kort hold. Selv har jeg pådratt meg øresus pga. av en elvesanger som startet å synge noen få meter unna. Jeg hadde glemt å ta av hodetelefonene på opptaksutstyret!.

Litteraturen på dette området er ganske brukbar. De forskjellige felthåndbøkene beskriver mer eller mindre det vi har sammenfattet ovenfor, med noen unntak. F.eks. er Lars Svensson, som ellers er meget bra på lydbeskrivelser, litt uheldig med tempobeskrivelsen av stripesanger i Gyldendals store fugleguide, der han skriver: ”Sangen ligner gresshoppesangerens, med skilles på: noe høyere toneleie; en anelse raskere tempo, som regel kortere strofer ..” ”En anelse raskere tempo” er det motsatte av hva jeg hører.
For øvrig kan vi varmt anbefale Geoff Sample: ”Warbler Songs & Calls” (bok med 3 CD-er). Den er helt glimrende! Og i tillegg er Kevin Baker: ” Warblers of Europe, Asia and North Africa” solid med hensyn til lydbeskrivelser.

Vi har ikke opptak av sumpsanger (Locustella luscinioides), som er den fjerde Locustella-arten med sammenhengende surrelyd. Den skulle være ganske grei å gjenkjenne med sine innledende langsomme, tikkende enkeltstavelser som aksellererer til en meget tett og dyp summing som ligger lavere i skalaen enn gresshoppesangeren. I tillegg er habitatet en god indikasjon: Sumpsangeren sitter helst i takrørskog.

Helge Kvam, 27/7-2007