Er det bare hannen som synger?

alt

Nå utover våren vil fuglkoret bli intenst og voldsomt. Er det bare hanner vi hører synge?

Normalt er det hannene som synger. Det er disse vi ser sitte i tretoppene og spre  budskapet sitt utover landskapet, «her både hus og hjerterom, kjære damer» og «hold dere vekke rivaler, her holder jeg til». Sivsangeren er et eksempel på dette. Den synger mest etter ankomst fra Afrika, og så snart damen er sikret og hekkingen har begynt, avtar sangen raskt. Det er nå lite rivalisering og konkurranse fra andre sivsangere, revirene og grensene parene i mellom er etablerte.

Noen arter synger jevnlig utover sommeren, eller gjennom hele året. Dette er typisk for arter der hann og hunn holder sammen i årevis. I disse forholdene synger gjerne hunnfuglen også. Sangen har da en litt annen funksjon, nemlig å styrke samholdet innad i paret. Hos kattugleparet, som gjerne også har samme revir år etter år, blir revirhevdingen noe de gjør i fellesskap. Hunnen roper gjerne først, og får svar fra hannen som sitter et lite stykke unna. «Her sitter ekteparet kattugle og vi vil gjerne vise hele verden at vi er et par og holder til i dette skogholtet!»

alt

Også ender kan ha en slags sang. Her en siland hann. Foto: Martin Eggen

 

Også hos arter som har vinterterritorium (territorium der de overvintrer), slik som rødstrupe, synger hunnen. Det er påvist at rundt halvparten av rødstrupehunnene synger. Rødstrupe er en art som kan forsvarer områdene sine gjennom hele året, og skal hunnene overleve den kalde årstiden, må også de hevde sin rett.

I tropiske strøk er duetter mellom hann og hunn i par ikke unormalt, mange arter praktiserer dette. Adferdens funksjon er ikke godt kjent, men man kan tenke seg at også dette er en måte å styrke fellesskapet dem imellom. De har det til felles med kattugla at de holder seg på et sted hele året. Ofte er sangen så synkronisert og vakkert sammensatt at menneskehørselen ikke vil oppfatte at det er to fugler som sitter på samme gren og synger!