Unngår hjernerystelse

altHakkespettene er skogens byggmestere. Siden de lager seg et nytt hjem hvert år overtar mange andre

arter boligene deres. De ser såkalte «nøkkelarter» i skogen. Utstyret til oppgaven er i orden, men

hvordan unngår de hjernerystelse?

Det kraftige nebbet til hakkespetten bruker den både til å hakke ut reirhullet sitt og til matsøk. Med iver hugger de løs på

trær så flisa står rundt den. Nebb, hode og hals er meget kraftig, og det er store krefter i sving når disse fuglene er i

aktivitet. Likevel får de verken hjernerystelse – ikke engang en lett hodepine. Hemmeligheten ligger i hodets spesielle

konstruksjon. Mellom nebbet og hjerneskalle har den bevegelige knokler som fungerer som støtdempere. De kraftige

rystningene forårsaket av hakkingen når dermed ikke inn til hjernen.

alt

Gråspetten er utbredt over store deler av Sør- og Midt-Norge, mens den er mer sjelden. Mange arter tar over boligen til

gråspetten etter at den har gjort sin nytte for hakkespetten.  Rødstjert og stær er to slike arter. Foto: Martin Eggen