Ugla – skogens klokeste fugl?

HaukugleTil alle tider har mennesket vært fasinert av uglene, og tillagt denne fuglegruppen spesielle egenskaper. Myten om uglas klokskap har fått næring gjennom mange ulike fortellinger og symboler. Best kjent er kanskje historiene fra Hundremeterskogen, der både Kristoffer Robin, Ole Brum og Nasse Nøff ofte har måtte søke ugla i det store, gamle treet om råd. Ikke få ganger har den kloke ugla i treet reddet innbyggerne i skogen fra gale og forhastede beslutninger. I Norge er ugla brukt som symbol av både Kunnskapsforlaget og Universitet i Bergen. Men er ugla egentlig så intelligent?


Det finnes flere måter å vurdere en fugls intelligens på. Målt ut i fra menneskelige egenskaper vil evnen til å tenke abstrakt være viktig, altså om fuglen innehar evnen til å overføre kunnskap fra en situasjon til en annen (abstrakt tekning). For et menneske vil en fugl som løser en konkret utfordring ved hjelp av erfaringer fra en lignende situasjon regnes som en klok fugl. Andre tegn på intelligens vil være evnen til å huske godt, benytte seg av tillærte redskaper eller metoder, samt å vike unna for potensielle trusler.

Ut i fra disse barometerne er det ikke uglene som scorer høyest i fugleverdenen. Kråkefugler og måker derimot kommer godt ut. Disse fuglene er flinke å utnytte menneskets «bruk- og kastsamfunn», og kan fort lære seg tidspunkt og rutiner knyttet til arenaer for mattilgang – som søppeltømmingsrunder eller åpningstider i fornøyelsesparker. De går heller ikke av veien for å samarbeide om å skaffe mat, og dersom en uventet mulighet til mat åpenbarer seg, etterfølges dette av skrik og skrål: «Her er det mat!», og nye fugler kommer til. Arter som f.eks. nøttekråke er eksperter på å gjemme hasselnøtter til senere bruk, og har nærmest fotografisk hukommelse over hvor disse er gjemt. Kanskje enda viktigere er det at kråker og måker evner å benytte seg av nokså avanserte metoder for å utnytte potensielle matkilder. Man blir imponert av fugler som slipper kråkeboller og andre godsaker med hardt skall ned på en veibane, for at biler skal kjøre over dem. Dette gir fuglene fri adgang til næringen inni. Lignende metoder, der omgivelsene blir benyttet på en smart og tillært måte, blir observert ved en rekke anledninger. Fuglene lærer seg egenskaper de ikke er født med, og innordner seg et moderne samfunn til egen gevinst.

Haukugle
Haukugle Foto: Martin Eggen

Uglene har få av disse egenskapene. De er ofte nokså uredd. De innehar ikke så mange sofistikerte metoder ved næringssøk og ved hekking. Noen smarte valg gjør riktignok også uglene, blant annet er de flinke samlere av døde mus når tilgangen til disse er stor, og som senere brukes i tider med dårligere mattilgang. Men myten om uglas klokhet stammer mest fra de menneskelignende fysiske trekkene: Det runde hodet og de store øynene plassert midt i et flatt ansikt. Ugler er skapninger vi mennesker kan identifisere oss med, og de er nok mer like oss enn de fleste andre fugler. Det er noe spesielt å titte inn i øynene til en ugle. Mennesker som har opplevd dette beskriver det som en helt spesiell opplevelse, og det første nærmøtet med en ugle er noe man aldri glemmer. Få fugler kan trollbinde mennesket som en ugle.

Ugla er en fantastiske skapninge på mange måter, perfekt skapt for sin måte å leve på. Den har noen utrolige evner tilknyttet jakt og overlevelse. Ugla kan fly lydløst og overraske byttet ved hjelp av sin myke fjærdrakt og sine brede, runde vinger. Den kan bedømme avstand til et bytte ved hjelp av hørselen alene, og slå smågnagere under tykk snø. Klørne sitter perfekt på kroppen for denne jaktmetoden. Og ved hjelp av godt nattesyn kan de orientere seg i døgnets mørke timer, og utnytte fortrinnene dette gir.

Uglene er i en klasse for seg! Men spesielt smart? Neppe.