Tøffing

Snøspurven er desidert den mest hardføre spurvefuglen som hekker på norsk jord. I Sør-Norge skal du være sprek skal du oppleve den på hekkeplass, og bestige de høyeste og mest karrige fjelltoppene. Der, og kun der, trives snøspurven om sommeren.

Bare lengst nord i Norge finner man snøspurv ved kysten, og da i samme biotop som i fjellet: steinblokker, bergknauser og skrinn, vegetasjonsfatig mark. Snøspurven er en spesialtilpasset fjellet og liker det asketiske. Det tykke nebbet leter frem insekter og korn der ingen skulle tro det var mye spiselig, og der «ingen skulle tru at nokon kunne bu». Mest vanlig er den på Jan Mayen og på Svalbard, der det er milvis med egnet hekkebiotop.

Ikke få fjellturister har stått og nyt utsikten fra toppen av fjellet med selskap av snøspurven. Ikke alle har lagt merke til den. Sittende på bakken er den lite iøyefallende, kun de voksne hannene lyser opp terrenget i vakkert hvit og svart. I flukt derimot, har begge kjønn store hvite felt på vingene. Fluktlåten er også karakteristisk. Sangen til snøspurven er ikke særlig høylytt, men er en vakker, melodiøs trille.

Snøspurven ankommer hekkeplassene mens bakken ennå stort sett er snødekt, og temperaturen på minussiden. På Svalbard kan man se de første fuglene allerede i slutten av mars enkelte år, og fuglene ankommer de høyreliggende fjelltraktene på fastlandet i løpet av april. Hannene kommer litt før hunnene.

Fugler som hekker på det norske fastlandet trekker sør- og sørvestover for å overvintre langs Nordsjølandene. Fugler fra Svalbard, Jan Mayen og Grønland har overvintret i sørlige Russland og landene rundt, blant annet ved det Kaspiske hav. Det er disse fuglene man om i Nord-Norge kan observere på trekk mot vest.
alt

En sittende hunnfarget snøspurv trenger ikke gjøre mye ut av seg. Legg likevel merke til de hvite feltene på vingene. Vingene lyser opp i flukt! Hannen er vakkert kledd i sort og hvitt. Foto: Martin Eggen
Og hvilket skue! Flokker på opp til 10.000 fugler fyller landskapet. Her leter de etter føde i sørhellinger og ved åkerlapper med barmark. Er det mye snø, har fuglene tilhold i fjæra. Her forer de seg opp og lagrer fett før de skal ta ut over det lange havstykket mot hekkeplassene. Før i tiden var det ikke uvanlig å fange snøspurv i snarer til menneskemat, dette var fet og næringsrik mat for nordlendingene etter en lang, mørk vinter.

Det har hendt at snøspurven har skapt trøbbel for flytrafikken. For noen år siden måtte en flyplass i Vesterålen stenge på grunn av snøspurvflokker. Brøyting langs rullebanen hadde trolig skapt snøfrie områder der, og trekt til seg enorme mengder med snøspurv. Andre år ser man lite til snøspurven i lavlandet.

Les om den engelske damen som dro til Svalbard for å se snøspurv uten å lykkes. Når hun kom hjem satt den i hagen!