Tilbakeblikk 1996: Perleuglas vandringer – Siste stopp Lista!

alt

Det er februar og kvikksølvet presser seg sammen i termometeret: Det er kaldt – skikkelig kaldt. I de finske skoger piler musene tett under den harde snøen; det er smågnagerår! Vinden lager et hardt lag på overflaten, under dette yngler gnagerne tett. Hannuglene synger ivrig og prøver å lokke til seg hunner til et utvalgt hulrom i en trestamme; bolig for en fremtidig uglefamilie. Utover de finske bygdene og inne i de dype skogene høres uglas monotone roping. Skogen tilhører uglene. De er nattens herskere og ser for seg en lys fremtid hva familieliv angår. Mat er det nok av, eksplosjonen av antall mus er formidabel.

Lista fyr, Vest-Agder, Norge, september Det er lange dager for en fuglekikker på sørvestspissen av Norge. På Lista fuglestasjon drivers det med med trekkfuglovervåkningen. Fugletrekket er på sitt beste, varm østavind presser mengder med fugl mot vestkysten. Rovfugler, sangere, meis og finker – alle vil benytte det fine været til å starte reisen utover havet. Lista blir siste stoppested og her raster de for å samler krefter før de strekker vingene mot kontinentet. Benytter de ikke sjansen nå kan det i verste fall gå uker før det blir godt trekkvær igjen.

Også i mørket rører skapninger på seg. Ugler er ute på vift. I de tilplantede granfeltene flyr perleuglene lydløst lavt over bakken – smyger seg gjennom den tette grankrattet. Jeg spiller lyd fra et par store høytalere og har fangstnett oppe. Nærkontakt med ugler er gøy; i løpet av en time fanges det 12 stykker! Det henger flere i hvert nett, lokket dit av perleuglesynging fra en cd-spiller. Det er unge fugler som har lagt ut på langtrekk, trolig kommer de fleste fra de store skogene i Nord-Sverige og Finland. To av fuglene denne høsten bærer finske ringer, trolig merket av en ringmerker med uforståelig språk i en fuglekasse før uglen var flygedyktig. Totalt går over 250 i nettende ugler denne høsten.

alt

Håvard Eggen med en perleugle fanget på Lista fyr. Foto: ukjent

Det kan være flere grunner til at uglene befinner seg på Lista. Trolig er det en kombinasjon av ulike faktorer som gjør at den at det blir en uforglemmelig uglehøst. Etter en god hekkesesong, med store kull og mange unger, har bestanden av smågnagere kollapset. Fuglene må ut på næringstrekk, og sørvest er en valgt retning. Et stort antall unge fugler må dessuten ut på vandring for å finne sine egne hekkerevir, der de kan starte syklusen på nytt neste år. Den viktigste årsaken er likevel trolig at Lista fyr ligger på en odde ut mot havet – utenfor bølger Nordsjøen. Perleuglene vil nødig krysse hav, og det fører til en oppsamling av ugler med vannskrekk akkurat her.

Havet skiller og samler heter det. For perleuglene ble Lista siste stoppested, men forhåpentligvis fant mange ugler veien tilbake til skogskledde marker igjen i løpet av vinteren.