Strandsnipe – den nervøse snipa

alt

Strandsnipa smyger seg forsiktig bortover elvebredden. Plutselig flyr den opp foran deg med kraftig vibrerende vinger, så lavt over vannflaten som den klarer. Det er den kraftige lyden som slår imot deg: fire toner tett på hverandre, nærmest elektrisk og med en varslende effekt. Her bor jeg!

Når den lander, vipper den kraftig med stjerten, ja, nærmest med hele kroppen. Strandsnipa er ikke så mye større enn en stær, og den lar sjelden noen slippe nært innpå. Men selv om den holder trygg avstand fra alt og alle kjenner mange lyden. For det er lyden, alltid fremført i flukt over vannet, som kjennetegner strandsnipa fremfor noe annet.

Der det er en innsjø eller en elv, der finner man også strandsnipa. Over hele landet, helt opp i fjellet. Best liker den litt næringsfattige vann, med steinete kanter. Den legger aldri reir langt fra vannet heller, og er i det hele svært knyttet til strandkanten. Selv om den tilbringer vinteren i tropiske Afrika, vil den alltid tilbake til kaldt, norsk vann. Et hekkebestandsestimat på hele hele 150.000 par gjør dette til vår vanligste vaderart.alt

Strandsnipe fotografert på hekkeplass i Nordland. Foto: Martin Eggen

Selv om strandsnipa ikke er av de mest spektakulære artene i norsk fauna, er den en vakker skapning. Den er vanskelig å få fotografert på grunn av sin noe nervøse oppførsel, derfor er Arvid Bredesens bilder av strandsnipa ekstra imponerende