Storlommen – perfekt tilpasset et liv i vannet!

Over store deler av Norge kan du finne storlommen. Den er en trekkfugl som kommer tilbake når isen går opp på innsjøene i april-mai. De ankommer da landet fra fra overvintringsområdene langs Nordsjøen og Middelhavet, muligens overvinter norske fugler også langt øst som i Svartehavet. De er således gode flyvere. Men det er livet i vannet storlommen virkelig er tilpasset.

Storlommen hekker ved vegatasjonsfattige, klare innsjøer i skog og fjell. Ulikt smålommen, fisker den helst i samme vann som den hekker. Dersom den hekker nært kysten, kan den fly ut til fjord og sjø for å fiske der. Dette er mest vanlig i Nord-Norge.

Storlommen er en vakker, men trolsk fugl. Dens rop har til alle tider fasinert mennesket, og gir en spesiell stemning i sommernatten. Av samme grunn er det knyttet en hel del overtro til lommen. Den kunne varsle død, ulykker og ulike fremtidscenarioer.

Arten er perfekt tilpasset et liv i vann. Kroppsformen glir lett i vannet, og lommen er en utmerket dykker. Men det er ikke kroppsformen som er det mest særegne i forhold til dykkeegenskapene. Det er nemlig beina som er dens store fordel når den skal fange fisk. Disse er plassert helt bak på kroppen, slik at den effektivt og raskt kan bevege seg under vann. Dette gjør den desto dårligere egnet til å bevege seg på land. Den går kun i land for å hekke, og er da nødt til å skyve seg langsomt bort til reirskåla.

alt


Et gammelt sagn forteller at etter at vår Herre hadde laget alle verdens fugler, ble Fanden sjalu på Guds evne til å lage vakre skapinger. Han hisset seg opp såpass at Herren lot Fanden få lov til å lage en fugl. Fanden skapte storlommen i sort, grått og hvit. Den var vakrere og mer elegant enn alle de andre fuglene. «Se så flott fugl jeg har laget!», ropte Fanden triumferene. «Men du har glemt beina», påpekte Herren. Fanden kastet beina etter storlommen, som allerede hadde tatt til vingene. Beina traff lommen helt bak på kroppen. Slik har det seg at storlommen må leve med beina så langt bak, og er hjelpeløs på  land.

Siden storlommen legger reiret så nært vannkanten liker den seg best der vannstanden er nokså stabil, slik at ikke reiret blir oversvømt eller utilgjengelig. Regulerte vann er ikke av det gode for denne arten. Drukning i fiskegarn og forstyrrelser på hekkeplassen er andre negative faktorer på bestanden. Storlommen står på den norske rødlisten for fugl fra 2006, siden man har en del data på at bestanden har minket enkelte plasser i landet.

Les mer om storlommen på Norsk Ornitologiske Forenings sider