Sover fuglene?

alt

Spørsmålet er rimelig. Det er ikke ofte man ser sovende fugler, kanskje med unntak av en trøtt stokkand i parken som hviler øynene, for så å slå de opp igjen så snart man kommer for nært. Men svaret på det innledende spørsmålet er selvsagt ja; alle dyr og fugler har behov for hvile. Fuglene har høyst ulike sovevaner!

Soving gjør fugler sårbare for rovdyr og rovfugler. Å finne en trygg hvileplass er derfor ikke noe fuglene tar lett på. I årets kalde måneder skal fuglene også beskytte seg selv mot for stort varmetap, og finner derfor et lunt og beskyttet sted. Om natten tærer fuglene på den næringen de har opparbeidet seg i løpet av dagen, og får varme fra kroppens egne prosesser. Disse to faktorene er årsaken til at også mennesket så sjeldent ser sovende fugler. I det følgende er noen arter trukket frem for å illustrere ulike måter å overleve natten:

  • Mange meiser og andre spurvefugler overnatter i sprekker og hulrom. Fuglekasser er flittig brukt. Her kan flere fugler samles. Dersom det er kaldt ute holder de varmen med å være flere. Det er ikke uvanlig at fuglene skjelver, dette er en måte kroppen produserer varme på. Det hjelper også å bruse opp fjærene, slik at mer luft står stille rundt fuglekroppen. Oppvarmet luft isolerer. Å trekke sammen halsen eller sove med hode under vingen hjelper også. Hakkespettene er et eksempel på arter som sover alene i hulrom.

  • Tårnseileren er en fascinerende art på mange måter. Ikke bare kan den fly opp til 50 mil på næringssøk, den sover også i lufta! Trolig er det flere arter som gjør dette, blant annet albatross og andre sjøfugler. Søvnen til en tårnseiler blir avbrutt med jevne mellomrom av vingeslag for å gjenvinne høyde, vi snakker altså mest om «en høneblund». Ungene til tårnseileren kan gå inn i en dvalelignende tilstand, der kroppens funksjoner og behov for mat nesten senkes ned til null. Dette gjør de når været er kaldt og mattilgangen liten.

  • Skogshøns som rype og storfugl sitter gjerne høyt i et tre, inntil stammen, når de sover. Om vinteren dykker de i snøen, eller lar seg snø ned. Nede i snøen har de det varmt nok til å overleve natten.

  • Mange arter flyr langt for å overnatte. Stær og kråkefugler er blant disse. Fuglene samles og kan fly flere mil til overnattingsplass. Enkelte steder kan flokker med disse fuglene telle titalls tusen når de er på vei til sine respektive overnattingsplasser. Mens kråkefugler liker seg i store trær og parker, velger gjerne stær og svaler takrørskog.

  • Det er en fordel å være mange. Dersom en fugl holder seg i en større flokk er det mindre sjanse for at akkurat den skal bli tatt av en rovfugl. Dersom overnattingsplassen for 50.000 kråker ligger i jaktterritoriet til en hønsehauk, er den enkelte kråkes sjanse for å bli tatt mye mindre enn om kråkene hadde samlet seg i 50 flokker på 1000 fugler, fordelt over et større område. alt

  • Havørna kan  vel føre seg trygg om natten, så stor som den er? Foto: Martin Eggen

  • Fuglene har et litt annet syn på døgnet enn mennesker. Mange blir mindre aktiv allerede fra tidlig kveld av, og holder seg mer i ro. Samtidig er de i aktivitet med en gang solen står opp. Om vinteren utnytter de fleste alle døgnets lyse timer.

  • På trekk hender det at fugler som ellers liker seg godt alene, også om dagen holder seg sammen med artsfrender de har overnattet med. Linerle er et eksempel, denne arten kan danne små flokker på flere titalls individer (1000 stykker er telt sammen ved overnattingsplass).

  • Ender og gjess opptrer i store flokker, og sover både om dagen og om natten. De bytter på sovingen, det er alltids noen som er våken og som holder vakt. Dette er vanlig for mange fugler, og det er nok et eksempel på nytten av å være mange.

  • De fleste uglene jager som kjent på natten, og sover om dagen. Om natten utnytter de den lydøse flukten og gode nattesynet til næringssøk. Om dagen er det svært viktig for de å sitte skjult, for de er et yndet mobbeoffer for trost, meiser, kråkefugler og andre. Det er i egenskap av å være en rovfugl ugla blir «mobbeoffer». Dagkvisten finner uglene som regel tett inntil en trestamme, helst der det er tett med kvist og greiner.

  • Andre arter igjen tilpasser sovingen til naturen rundt. Vadere sover og hviler når det er flo, mens de er på aktivt næringssøk når det er fjære, og mudderflate og tang blir eksponert.

  • Vannfugl som ender, gjess og måker sover ofte på vannet, eller omringet av vann. Vann er en fysisk barriere for en del rovdyr, og fuglene vet å utnytte dette.

  • Fugler står og sover. Bare tenk på fugler tett i tett på en streng! Vi sier at det sitter mange fugler der, men de står faktisk.                                                                                                                                                                                     alt

  • Låvesvale står og sover på stengen, den sitter ikke. Foto: Martin Eggen