Skabbtjelden

altRødstilken kalles skabbtjeld flere steder i landet. Andre lokalnavn er skrikartjeld og kvekkartjeld. I likhet med tjelden er rødstilken høylytt av seg, og gir seg raskt til kjenne dersom man skulle komme for nær en hekkeplass. Kallenavnene har sitt opphav i denne adferden. Det er fortsatt en drøy måned til de første flokkene med rødstilkene inntar fjære og våtmark, men vi kan begynne å glede oss allerede nå!

I motsetning til tjelden er ikke rødstilken knyttet spesielt til kysten. Den tar i bruk en rekke ulike landskapstyper, og er utbredt over det meste av landet, fra kyst til fjell. Dette gjør arten nokså tallrik, med mist 60.000 par i Norge. Arten er vanlig ved myrer og våtmark opp mot fjellet, og er først og fremst en våtmarksfugl. Det er nettopp dens evne til å tilpasse seg mange ulike biotop, også kulturlandskapet, som gjør at den ikke har hatt en så stor tilbakegang som andre våtmarksfugler på grunn av biotopsendringer. Den er imidlertid avhengig av en viss andel fuktmark. Den mangler flere steder på Østlandet. Trolig finner den ikke gustige nok biotoper i skogslandskapet.

Dens intense, rullende skrik høres godt. Får man øye på fuglen kan man lett identifisere den takket være hvite bakkanter på vingene og de røde beina som stikker ut bak stjerten. Kommer man nærmere innpå ser man at dette er en staslig fugl, men hvit øyering, rødlig nebb med svart spiss og elegante, lange bein. Det runde hodet gir et mildt og pent inntrykk.

Fuglene er monogame i hekketiden, og holder sammen i par. Noen par holder sammen år etter år, og kan også komme tilbake til faste hekkeplasser. Siden rødstilken ikke er utpreget territoriell (forsvarer revir) kan flere par rødstilker hekke nokså tett der området er gustig for arten.

alt

Rødstilken ved hekkeplass gir fra seg mye lyd. Den kjennes igjen på den hvite vingebakkanten og de røde beina. Foto: Martin Eggen

Mange sør-europeiske fugler er standfugler, blant annet på De britsiske øyer og i Frankrike. De har monopol på mange gode overvintringslokaliteter som ligger nært Norge lenge før norske rødstilker ankommer. Man tror derfor, noe ringmerking delvis underbygger, at de norske fuglene trekker lengre om vinteren enn man først antok. Siden de nærmeste overvintringsplassene allerede er opptatt av europeiske artsfrender, blir rødstilker fra nordområdene nødt til å trekke videre sørover helt til de finner et ledig overvintringsområde. Mange norske rødstilker trekker faktisk helt til vestlige Afrika. Fenomenet kalles «overhoppstrekk».

I Norge får vi hver vinter besøk av rødstilker fra Island, som tilhører en annen underart (Tringa totanus robusta).