Seg selv først – ungene i annen rekke!

alt

Forholdene i naturen kan noen ganger være brutale. Og brutalt er det for mange av sjøfuglene våre når maten uteblir midt i hekkesesongen.

Lunden er en tallrik sjøfuglart. I Norge tror man det finnes over to millioner fugler, det vil si over halvparten av alle sjøfuglene. De fleste hekker i Nordland og Troms, disse fylkene har cirka 75 prosent av den norske totalen. Røst ytterst i Lofoten har den desidert største hekkekolonien, og her dominerer «sjøpapegøyene» totalt.alt
Lundefugl på Røsthavet. Foto:Håvard Eggen

Lundeparet får en unge hver sesong  – dersom hekkingen blir vellykket. Det tar lang tid fra eggleggingen til ungen kan forlate fuglefjellet og sette kursen utover havet, dette skjer først i slutten av juli/begynnelsen av august. Ungen er avhenging av god tilgang på fisk hele denne perioden, som kan vare fra 6-10 uker. I hektiske sommermåneder må foreldrene stadig komme med fersk fisk til den lille.

Lundenbestanden på Røst er avhenging av å kunne spise mye sild og lodde. Disse artene har en variabel opptreden fra år til år. Når det er mye av disse artene på Røsthavet, har lundene gode år. Forsvinner stimene med fisk fra området før ungene i koloniene er klar til å forlate fuglefjellene, får lunden store problemer. Selv om lunden også kan spise og fore unger med annen fisk, er det disse fiskestimene som danner ressursgrunnlaget for de enorme sjøfuglkoloniene. Forsvinner fisken, dør ungene.

Lunden forsvinner relativt raskt fra koloniene dersom det begynner å bli lite med mat. Ungene blir igjen i reirhullet, og sulter i hjel. Lunden kan bli gammel, faktisk 30- 40 år. Den risikerer derfor ikke eget liv og kondisjon for å prøve å holde liv i den lille. For lundeforeldrene er det vikig å være i god form og selv overleve når næringen uteblir. De voksne lundene kan trekke til andre områder, det kan selvsagt ikke ungene, som ennå ikke er blitt flyvedyktig. Siden den voksne lunden blir så gammel kan den komme tilbake året etter og prøve lykken da. Fra naturens side er det ikke meningen at lunden skal lykkes med hekkingen hvert år. Slik er det også med en rekke andre fugler som kan nå en anselig alder, deriblant måker og joer.alt
Dette var ingen grei plass å være! Lunde som tar til vingene, Røst. Foto: Håvard Eggen

Lundebestanden i Norge, og på Røst spesielt, har gått kraftig tilbake. Det har vært for få vellykkede sesonger siden 60- tallet. Man regner med at det i 1980 var 1,3 millioner par på Røst. I 1990 var bestanden nede i 600.000 par, og bestanden har fortsatt tilbakegangen etter dette. I 2010 kan det se ut som om bestanden har tatt seg litt opp igjen fra 2009, med en bestandsøkning på opp mot 2%. Trolig er det ungene fra hekkesesongen i 2006 som er kommet tilbake til Røst. For i 2006 vokste det faktisk opp lundeunger på Røst, og er således et av de produktive årene mellom mange uår. Siden lunden ikke blir kjønnsmoden før i 4-6 årsalderen, kom ungene fra 2006 ikke tilbake til Røst før i 2010. I mellomtiden har de holdt til langt til havs. Dessverre ble hekkesesongen i 2010 mislykket, da det heller ikke dette året var nok mat til å fore opp unger.

Også andre fuglearter har samme stratergi som lunden. Blant disse er ternene. De må være i god form før trekket som kan gå helt ned til Antartisk. Dersom maten ikke er av bra kvalitet og kvanta, hender det de oppgir hekkesesongen raskt og satser på å komme tilbake til neste år.

Les mer om terner som er kresne på matutvalget