Perleuglas underlige famlieliv

 

altAlle fugler strekker seg langt for å få spredt genene sine så godt de klarer. Dette er en etablert sannhet og et viktig prinsipp i utviklingslæren og darwinismen. I norske fuglebøker er det skrevet en del om mannen tilbøyligheter til utroskap. Forskning viser at dette kan være svært så utbredt hos hunnkjønnet også – i dette tilfellet hos perleuglemammaen!

Det er vanlig at en voksen hann holder seg i et geografisk område. Hunnfuglene forflytter seg rundt omkring i skogsområdene, gjerne mellom land, og går til hekking der smågnagerbestanden er størst. I år med mye mus og næring kan en hann gjerne ha to hunner, og forsøke å hjelpe til med foring av unger begge plassene. For den enkelte hunnen er ikke dette så gunstig, den vil gjerne at ungene skal ha de beste forutsetninger for å leve opp. Og da bør hannen konsentrere seg om en familie av gangen!

alt

Should I stay or should I go? Foto: Håvard Eggen

Ved hjelp av radiosendere har forskere fulgt hunnene, og sett hvordan de takler dette. Har de en motreaksjon kanskje? Det hadde de. Det kan se ut som om at mange mødre forlater hele familien relativt raskt etter at ungene kommer ut av egget – cirka en måned etter egglegging. Mødrene ser situasjonen ann. Observerer de at hannen leverer rikelig med smågnagere til ungene er sjansene store for at hun forlater familen. Hun vil da ofte prøve å parre seg på nytt et annet sted. Selv om muligheten for overlevelse blir mindre for noen av ungene i den første familien, tjener hunnen rent biologisk på å få mulighet til å legge et nytt kull. Dersom hun drar før hannen får tak i en ny hunn er sjansene for hannens sidesprang liten – da vil han konsentrere seg om de ungene han allerede har. Således, satt på spissen, kan man si at det i perleuglefamilien er et kappløp hos foreldrene om å forlate familien først!

Det kan derfor se ut som at uglene lever i svært flyktige forhold, også innen en og samme hekkesesong. Dette står i stor kontrast til monogame arter som ørner, traner og svaner, som holder sammen i år etter år.

Les mer på forskning.no