Nå er tiden for å oppleve hakkespetter

GråspettHakkespettene våre er standfugler. Voksne fugler holder vinterterritorium og trekker ikke vekk fra skogen vinterstid. Likevel kan de være svært vanskelige å finne inne i skogen store deler av året. Mars og april er de beste månedene dersom du ønsker nærkontakt med disse skapningene. For da feirer hakkespettene våren med tromming, skrik og skrål!


Hakkespettene har en viktig funksjon i skogene våre. De er byggmestere for en rekke andre fuglearter, som også legger reir i hulrom i trær. Hakkespettene lager selv sine egne boliger som de hakker ut ved hjelp av det kraftige nebbet. Når de har benyttet seg av dette i en sesong, kan andre arter som selv ikke hakker ut reirhull overta året etter. Siden vi har flere ulike spettearter som lager boliger av ulik størrelse, blir utvalget av reirhull i skogen stort. Det er syv forskjellige spetter i Norge, og i tillegg har vi vendehals som også tilhører spettefamilien på tross av at den ikke hakker ut reirhull selv. Hakkespettene er «nøkkelarter» i skogen, takket være den viktige funksjonen som husbyggere.

Dessverre har det moderne skogbruket redusert bestanden av disse fuglene. Finland har hatt systematiske registreringer av fuglelivet i mange tiår. Denne registeringen viser at bestandene har falt med 60% i finske skoger på 40 år. Blant annet er svartspettbestanden på en tredjedel av det den tidligere har vært.

Gråspett

I Norge finner man en lignende utvikling. Heldigvis kan man mange steder på Østlandet og i Trøndelag fortsatt oppleve svartspetten når man er på tur i skogen. I fjellskogen kan også tretåspetten betraktes som ganske vanlig, om ikke tallrik. På Vestlandet finnes det endel bratte skogslier som det moderne skogbruket ikke har funnet kommersielt interessant, og disse er fylt med frodige løvskoger både i og utenfor naturreservatene. Her finner man flere spettearter. Grønnspett og flaggspett er kanskje de mest tallrike, og det er da også disse artene som klarer seg best i kulturskog. Men også arter som gråspett og dvergspett finnes her. Og takket være disse liene har Norge opptil 25% av den europeiske bestanden av hvitryggspett (ref. den norske rødlista 2006), som finnes mest tallrikt i fra Vest-Agder nordover til Møre og Romsdal.

Selv om spettene har litt ulike habitater de trives i, er alle mer eller mindre knyttet til eldre skog. De er avhenig av en viss prosent med døde eller døende trær for å finne maten som for det meste betår av ulike typer insekter og larver. Skal du se spetter, må du derfor oppsøke eldre skog. Mest aktivitet er det på morgenen. Noen spetter benytter seg av rop (deres form for vårsang) for å lokke til seg partner og forsvare territoriet. Men det viktigste er at alle spettene (kanskje unntatt av grønnspetten som trommer sjelden) benytter seg av tromming som revirsang! De finner da en grein eller et tre med god resonans, og hakker en rask trommehvirvel på denne. Det er mulig å lære seg å høre forskjellen på de ulike artene på trommingen ettersom både hastighet og særlig lengden på trommehvirvelen varierer fra art til art. Dette krever litt trening, og en CD med fuglelyder kan være til god hjelp. Det letteste å lære seg er at flaggspetten har den korteste trommingen der hver virvel varer i cirka et halvt sekund (kortere enn et sekund). Alle andre spetter har halvannet sekunds virvel – eller lengere.

"Ut i naturen" på NRK 23. mars 2010 handlet hakkespetter og fuglekasser.