Lyssky småtasser

alt

Hver sensommer trekker tusenvis av havsvaler forbi Vestlandet i dekke av mørke. Svært få mennesker har sett denne skapningen, og er en av de mest mytebelagte fugleartene vi har. I disse dager har den egg og unger!

Havsvalen er Atlanterhavets minste sjøfugl, ikke stort større enn en spurv. Tross navnet er den egentlig ikke en svale, men hører til stormpetrellene (stormfuglene) og er i slekt med de store albatrossene. Denne meget spesielle arten holder til utenfor kysten av Afrika store deler av året, men når sommeren er på hell i Norge, vandrer de nordover over havoverflaten. Havsvalen er en utpreget pelagisk art, og kommer sjeldent nært land.

Det er altså kun om natten disse fuglene nærmer seg kysten, på streif og på leting etter hekkeplasser. Mørket er havsvalens beste venn. Forklaringen ligger i at de er lette bytter for måker, og kan derfor utnytte de mulighetene som fravær av lys gir. De fleste havsvaler hekker i Nord- Norge, og når lyset gradvis forsvinner, tar havsvalene over fuglefjell, gressbakker og sprekker ytterst i havgapet. Nettopp det faktum at det på den nordlige halvkule er så lyst om sommeren, gjør at havsvalen utsetter hekkingen til august og september. Ruge- og ungetiden er lang, og de siste havsvalene forlater ikke Nord- Norge før i desember. Mens vi styrer med juleinnkjøp og adventstid, tar havsvalene fatt på veien sørover igjen.

alt

Havsvale på Røstlandet i Nordland, der de hekker. Foto: Håvard Eggen

I Norge er det kanskje mest sjøfolk som kjenner disse fuglene, og det er ofte knyttet overtro til havsvalen. En utbredt oppfatning går ut på at om man røren en stormpetrell (for eksempel en som har landet på et skip), så resluterer det i den visse død for den som rører den, eller i den nære familie. Stormpetrellene ble sett på som sjelefugler, og druknede sjømenn ble reinkarnert som stormpetreller.

Uheldigvis for fugler og dyr flyter mye søppel rundt omkring i Nordsjøen. Dette kommer fra skipsfart, oljeindustri og rekreasjoner langs kysten, og omfatter kjemisk avfall, tjæreklumper og plastbiter. Fugler som stormpetrellene og mange andre sjøfugler (blant annet havhest) finner maten sin på sjøoverflaten, og forveksler dette med mat. Det ufordøyde søppelet blir værende i magesekken, og er svært skadelig. Dette er bare et av utallige eksempel på ulike elementer som forringer og fortærer norsk natur, dag for dag. Forskingsprosjektet ”Save the North Sea” har funnet ut at Nordsjøen forsøples av om lag 20.000 tonn avfall hvert år. Av dette synker 70% til bunns, 15% flyter på overflata og 15% blir skylt i land.