Hvordan telle fugler?

alt

Å telle store ansamlinger med fugler er en vanskelig bedrift. Ikke minst fordi man sjelden får fasiten, og må stole på de tallene eller anslagene man setter. Med litt trening kan likevel tallene man loggfører bli riktig så bra. Opplev Naturen gir deg her noen tips!

Store mengder i konstant bevegelse utgjør den største utfordringen. Flytter fuglene på seg, må man stadig telle på nytt, og dersom flokken er så stor at man ikke rekker over hele, blir det problemer. Generelt kan man si at man har en tendens til å undervurdere antall fugler dersom man teller små fugler. Flokker med store fugler blir gjerne overestimert. Metoder for å telle fugl kan være:

  • Telle reirhull. Noen arter er nokså lett å få et tall på i hekketiden. Dersom man kjenner alle hekkestedene, kan man også telle eller anslå antall hekkepar. Sandsvaler som hekker i kolonier, og graver ut hull i sandveggen, er en takknemlig art. Her man ganske enkelt avgjøre antallet dersom man klarer å avsløre hvilke av reirhullene som er gammel og ikke i bruk. Lignende metoder brukes også på lunde i store sjøfuglkolonier. Her er det ikke snakk om å telle hvert enkel reirgang, det kan bli vanskelig når enkelte kolonier kan telle over 1000.0000 fugler. Forskerne regner seg fram til størrelsen på kolonien ved å gange opp et areal som man har undersøkt nøye, og får et nokså godt anslag.

  • Telle fugl på reirhyller og på reir. Dette blir gjort med fugler som hekker tett og åpent. Da har man mulighet til å telle hvert enkelt reir og hvert enkel fugl. Eksempel på slike arter er krykkje, storskarv, lomvi (hekker oftest åpent) og alke. Tall over antall hekkende fugler av disse artene er således relativt pålitelige. Toppskarven hekker under steiner og i skjul, og er vanskeligere å telle her. Har kan rasteplasser og samlingssteder gi en grei pekepinn på koloniens størrelse.

  • Tellere. Tellere er et must dersom man skal telle mange fugler av en eller flere art. En teller er en metall»dings» med en trykkeknapp og et display med et antall. For hver gang man trykker på knappen øker antallet i displayet med en. Det er vanlig å bruke flere tellere dersom man skal telle flere ulike arter. Dette gjelder både hekkefugler, fugler som raster og fugler som trekker forbi. For hver fugl man ser trykker man på knappen på telleren, og man slipper både å huske antall eller notere fuglen. Når tellingen er ferdig kikker man bare på telleren og kan se antallet der. Notatboka kan man bruke som supplement på arter som opptrer i mindre antall, og som det derfor ikke tar så mye tid å notere ned.

  • Beregninger. Når man skal estimere større antall over større områder, slik som antall hekkende løvsangere i et fylke, må det fine beregninger til. Da må man telle løvsangere i ulik biotop på utvalgte steder, for så å gange antallet opp med størrelsen på fylket, samtidig som man tar hensyn til de ulike biotopenes størrelse og utbredelse.

  • Alle samlet på ett sted. Noen arter er enklere å få et bestandsanslag på, nemlig arter som er sjeldne eller som overvintrer/raster bare få plasser i verden. I Norge er dverggåsa nærliggende å trekke frem som eksempel. Den raster ved Valdakmyra i Porsanger, Finnmark før fuglene sprer seg til ulike hekkesteder i fjellet. Bestanden teller nå noen titalls fugler, og dette er hele hekkebestanden i Norge! Via satelittsendere som påføres fuglene kan man kartlegge trekkforhold og rasteplasser. Den sjeldne snøtrana overvintrer såvidt vi vet bare tre steder i Kina, og den totale verdensbestanden teller rundt 3000 fugler. 

.alt

Toppskarven raster gjerne ved koloniene, men det totalte antallet hekkepar kan være vanskelig å anslå. Foto: Martin Eggen

  • Matematikk. Fugler på direktetrekk i store antall, eller fugler som flyr forbi, for eksempel på vei til overnattingsplass, kan man også få antall på. Havhester over havflaten som trekker i en bestemt retning, eller stær på vei til et sivområdet kommer gjerne i en nokså jevn strøm. Da er det mulig å telle fuglene i 10 minutt eller en halv time. Dersom antallet holder seg jevn kan man anslå antallet også i lengre tidsperioder ved å gange opp antallet. Flyr det rundt 4000 stær forbi i løpet av 10 minutt vil antallet bli anslagsvis 24.000 stær i løpet av en time dersom det er en jevn strøm av fugl. Arter som kommer mer ujevnt i store og små flokker, gjerne med stort mellomrom, kan man ikke benytte denne metoden på. Et slikt eksempel er ringgjessene som trekker langs norskekysten i mai.

  • Gange opp flokken. På store flokker, enten det er ærfugl, gjess, snøspurv eller stær kan man telle deler av flokken og gange opp med størrelsen. Klarer man å telle en kvartdel av en flokk ganger man antallet med fire og får et omtrentlig tall. Man kan også telle 10 og 10 fugler i gangen, og på den måten få et cirkatall på flokken. Forutsetningen for at dette skal bli greie estimater er at avstanden mellom individene i flokken er nokså lik.

  • Ringmerking. Bestandstrender kan man avsløre gjennom ringmerking. Ved hjelp av nett som står i samme området år etter år, og der vegetasjonen blir holdt ved like, kan man se om en art blir vanligere eller sjeldne ved hjelp av antall fangede fugler. Arter som følger vegetasjonen på trekk, slik som sangere, er velegnet til dette formålet. Det er også en fordel at man arten i et stort antall, gjerne uanhengig av vær. slik at materiallet blir mer pålitelig. Noen ganger fanger man flere fugler av en art enn man observerer i felt rundt nettene. Nettfangst kan derfor være et fint supplement til vanlig observasjonsvirksomhet.