Hvordan påvirkes norske fugler av klimaendringer?

alt

Hva vet vi om klimaendringenes påvirkning på fuglelivet, og hva tror man kan skje i fremtiden?

Allerede nå ser man konsekvenser av stigende temperatur i Norge. Sålangt er det ingen arter som direkte er truet av økende temperatur, men man antar at dette kan være en av flere negative faktorer for arter som er i trøbbel. Noen arter kan ha fått det lettere som følge av mildere vintre og stigene sommertemperatur.

Birdlife Internasjonal har lansert et klimaatlas: «A climatic atlas of the European breeding birds». Her tar de for seg nåværende status og kvalifiserte spådommer over de enkelte arters utbredelse og bestandstrender ved endret klima. Særlig kan det se ut som om mange alpine og nordlige arter, arter vi i Norge har mange av, er spesielt utsatt. Utbredelsen av disse vil krympe i sørvestlige deler av leveområdet. Dverggås, lappspove, lappsanger, polarsisik, lavskrike, fjellrype, lirype, fjellerke og jaktfalk er arter som vil få det vanskeligere, og de fire første nevnte artene kan forsvinne helt som hekkefugler i Norge. En endret biotoptype vil måtte ta mye av skylden for disse artenes problemer, da leveområder kan gro igjen og tregrensen i fjellet krype oppover.

Hvordan livet i havet blir påvirket av klimaendringer har vi ikke god oversikt over. Det som er helt sikkert er at temperaturen i havet , havstrømmene og bioproduksjonen der, har stor påvirkning på sjøfuglene våre. Hvor nært fiskestimer av lodde og sild går kysten, og hvordan og når de vandrer, gir ringvirkninger oppover i økosystemet. Derfor er klimaendringer en faktor som blir satt under lupen når sjøfuglenes nedadgående status undersøkes. Har de dårlige hekkesesongene for en rekke sjøfugler de siste tiårene sammenheng med endret klima?

alt

Polarlomvien hekker bare i Finnmark og på Svalbard her til lands. Hvordan ser denne artens fremtid ut på fastlands-Norge? Foto: Martin Eggen

Vaderne er også en interessant gruppe å studere hva klimaendringer angår. Store mengder vadere hekker på tundraen og i andre arktiske strøk, og passerer bare Norge på trekk. Tundraen består av store deltaområder og myrområder med permafrost. Tiner permafrosten vil det ikke bare frigjøres mye metan, en meget sterk klimagass, men biotopen på tundraen vil også endre seg. At is og snø smelter kan på kort sikt virke positivt for bestanden av de arktiske vaderne, men dersom tundraen skulle begynne å gro igjen, blir situasjonen verre. Utslagene her vil trolig bli større enn hva vi vil få i Norge; endringer i klimaet er lettest å observere og konsekvenser har vist seg å være proposjonalt større desto lengre nord man kommer. Vadere er en gruppe fugler det er viktig å overvåke nøye i årene fremover. 

Arter som turteldue, hærfugl og kornspurv kan bli vinnere med økende temperatur. Disse artene kan utvide leveområdene sine nordover. Arter som er kort- og mellomdistansetrekkere (trekker korte eller mellomlange strekninger) slipper mange av utfordringene en varmere verden gir for mer utpregede trekkfugler. Tilpasningsdyktigeheten til mange av disse fuglene er stor. Fugler som er veldig spesialiserte ved valg av hekkeplass, føde, hekketidspunkt og overvintringsområdet får større vanskeligheter med tilpasningen til endret klima enn andre arter. 

Afrikatrekkere som løvsanger og svarthvit fluesnappere regner man med går tøffere tider i møte, og forskere har allerede kartlagt en rekke urovekkende momenter. Ikke bare skaper et tørrere Afrika vansker på overvintringsplassene -ørkenspredning og ekstremvær vanskeliggjør også trekket. Det største problemet er at disse langdistansetrekkerne får problemer med å ankomme hekkeplassene på riktig tidspunkt. Svarthvit fluesnapperens unger bør klekkes samtidig som det er mye larver i naturen. Kommer våren tidligere for hvert år, er det ikke sikkert at fluesnapperen klarer å ankomme i riktig tid. Reisen er lang, og «timingen» for ankomst kan bety liv eller død for de voksne fuglene – ikke for sent og ikke for tidlig. Unger og familieliv må passe inn med naturens rytme, og skje når mattilgangen er størst. Bare tiden vil vise om naturen stabliserer seg og disse artene klarer å tilpasse seg raskt nok. 

Enkelte arter kommer tidligere år for år – dette er en trend også norske fuglekikkere har observert. De siste årene har det blitt fanget løvsangere i begynnelsen av april, noe som tyder på at det er forandring i trekkmønstet på gang. Samtidig har fuglestasjoner i Skandinavia og Storbritannia registrert tildels betydelige nedganger i bestandene for arter som trekker til Afrika om vinteren. 

alt

Snøspurven er utsatt for klimaendringer i Norge på grunn av dens beskjedne utbredelse helt øverst i fjellheimen. Foto: Martin Eggen

Det er sikkert at verden er inne i en tid med klimaendringer. Det er også på det rene at vi ikke vet hvor store endringene vil bli, og hvordan værsystemene og havstrømmene reagerer. Vi merker oss et råd fra Direktoratet for naturforvaltning: ta vare på store bestander av de ulike fugle- og dyreartene i Norge ulike steder i landet. Med robuste bestander av artene med det genetiske mangfoldet som kreves, er naturen bedre rustet til å møte endringer.

Les mer om klimaendringer hos Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Engelsk boksammendrag av Klimaatlas fra Birdlife