Hvordan klarer nasjonalfuglen den norske vinteren?

alt

Fossekallen kan overvintre i innlandet i hele landet så lenge den har tilstrekkelig åpent vann i et fossefall eller elveløp. Det er en fordel for fossekallen å ha et stort register av næringsvalg når den skal klare seg i Norge om vinteren. Den spiser det den finner – matvalget er mer allsidig enn man skulle tro!

Typisk fossekallmat er vanninsekter, larver og andre bløtdyr. Disse henter fuglen under vann i strie bekker, gjerne på steinete bunn. Når den leter etter maten bruker den aktivt øyelokket for å beskytte øynene. Ja, fossekallen har faktisk øyelokk: gjennomsiktige hinner som kan omkranse øynene.

Fossekallen er observert med mark i nebbet også. Foreldra vasker markene i elva før de ble gitt til ungene. Uten tvil et spesielt tilfelle, fossekallen pleier normalt ikke hente mye av føden på land, og ennå sjeldnere under bakken!

Om vinteren tar fossekallen en hel del fisk, andelen er ekstra stor i nordlige områder. Om vinteren er fisken treg, og lettere å få tak i. Steinsmett, også kalt steinulke, er hyppig på menyen. Denne fisken kan bli opptil 10 cm lang. Den er en hardfør art som nærmest krabber mellom steinene i kaldt vann – beveger seg sakte og ser dårlig! Fossekallen forsyner seg også av ørekyte (Phoxinus).

Forskeren Pastuchow fant på 60- tallet ut at fossekallen i gjennomsnitt (etter undersøkelser i flere måneder av flere titalls fugler i Sovjet) fortærte cirka 70 gram næring om dagen. Altså store måltider for en liten fugl, for dette er 100-120% av fuglens egenvekt!

alt

Fossekall er Norges nasjonalfugl. Denne statusen har den ervervet ikke minst takket være sitt rykte som isbader! Foto: Dag Norman Sværi

Mat trenger fossekallen på kalde vinterdager – å holde forbrenningen oppe er livsviktig. I Alaska, 64 kilometer nord for Polarsirkelen er det sett fossekall ned i 57 minusgrader! I Finnmark finnes også noen imponerende eksempel, i Kautokeino er fossekallen sett ved 50 minusgrader, og i 40 minusgrader i Pasvik.

En fossekall har en kroppstemperatur på rundt 30 grader. Ved minus 30 grader slår hjertet opp til 500 slag i minuttet, mens hjertet om sommeren slår «bare» 230-330 ganger. Kaloriforbruket hos fossekallen øker fra 0,33 kcal/t til 2,25 kcal/t. Ser man på disse tallene er det hevet over enhver tvil at fuglene må spise ekstra mye om vinteren.

Noen fugler synes den norske vinteren blir for stri. I motsetning til hva mange tror, trekker det en del fossekaller ut av landet om høsten. I Lyngdalvassdraget trekker så mange som 10% av fuglene vekk, med kurs mot nord- og mellom Europa.

Kilde: Svein Efteland, Falco nr. 3, 2006.