Historien om skjæra og ringdua

altI et grantre lager ringdue et svært enkelt reir, bare på noen kvister blir de to hvite eggene lagt. Reiret er ofte så spartanskt bygd at man kan se eggene fra undersiden av reiret! Dette underlige fenomenet har sin helt naturlige forklaring…

 En gammel historie forteller om ringdua som oppsøkte skjæra for å få opplæring av bygging av rede. Skjæras store, runde byggverk imponerte. «Det er greit», sa skjæra. «Jeg skal vise deg hvordan du bygger et fint reir, men jeg vil ha kua di som betaling.» Dette mente dua var en grei avtale.

Skjæra viste dua hvordan man bygde reir ved å legge kvister i kors, den forklarte og demonstrerte. Etter bare kort stund mente ringdua at den hadde forstått hvordan et dugende reir ble til. Skjæra tok kua med seg, og forsvant. Men da dua selv skulle prøve å bygge reir fikk den det ikke til, den var slettes ingen god redebygger. Den dag i dag består ringduas reir bare av noen kvister lagt tilfeldig på en grein, og det hender at eggene faller ned. Du kan høre den når du går på tur i skogen, fortsatt sitter den angrende og roper på kua sin: «ko-kooo-ko, ko-ko».

alt

I passende biotop, det vil si gran- og blandingsskog i lavlandet er ringdua vanlig. Også i villastrøk og i parker er den ofte tallrik. Fuglene sees både i trærne, beitende på bakken og sittende, for eksempel på lyktestolper. Ikke sjelden opptrer den i større flokker, ikke minst gjelder dette i trekktiden. Sangen er lett å lære seg, og skille fra andre arter. I tillegg er den utseendemessig lett å identifisere, og fuglene er lette å oppdage hele året.  Foto: Martin Eggen