Hakkespettenes signalsystem

altLyd er et effektivt og godt signalsignal for fuglene. De fleste bruker sang og andre fulgelyder i stor utstrekning til å kommunisere med omverdenen. Hakkespettene har tatt det et steg lengre.

Fuglene har mange måter å kommunisere på. Visuelle effekter i form av former, brusing med fjær og bevegelser er effektivt, men når ikke særlig langt. Da er lyd et bedre redskap. I tillegg til roping benytter hakkespettene seg av tromming. De lager mekanisk lyd.

Det er det spesielt kraftige nebbet som gjør det mulig for hakkespettene å benytte seg av denne metoden. Nebbet bruker de også til å hakke ut reirhull. Hjernen er godt beskyttet mot hjernerystelse, og fuglene tåler derfor mye.

De velger seg et tre eller grein med god gjenklang/resonans og setter igang, gjerne på et hult eller dødt tre. Nye oppfinnelser, som lyktestolper, blikktak eller høyspentmaster kan også være egnet til å lage lyd på – «Her er jeg!». Dette har kraftselskapene fått merke godt de siste årene, og de prøver kontinuelig å lage master som ikke skal bli ødelagt av hakkespetter.

Hakkespettene er veldig territorielle i hekketiden, og det er derfor viktig å gi beskjed til andre spetter at man holder til i området. Noen spetter, for eksempel tretåspett, holder også vinterterritorium, og kan tromme hele året.

alt

Dvergspetten er vår minste spett. Foto: Martin Eggen

Hannen og hunnen sender ut litt ulike trommevirvler.  Hakkespettene lager også trommevirvler som er unik for hver art. Hvor ofte virvlene blir sendt ut er av betydning. Hvor lang og hurtig hver trommevirvel er også viktig å merke seg. Man kan telle antall tromminger i en virvel, men det er vanskelig. Lettest er det å ta opp trommingen, og studere lydopptaket senere. Det letteste å lære seg er at flaggspetten har den korteste trommingen der hver virvel varer i cirka et halvt sekund (kortere enn et sekund). En slik flaggspett-tromming inneholder rundt tyve slag. Alle andre spetter har halvannet sekunds virvel – eller lengere.