Gulerla – erla i fjellskogen

altErler er en utbredt familie i fuglerverdenen. I Norge er det linerla som er mest kjent blant våre tre erler: linerle, gulerle og vintererle. Mens vintererle har en sparsommelig bestand og utbredelse konsentrert på Østlandet, er de to andre artene langt vanligere. Man antar faktisk at det kan finnes like mange gulerler i Norge som det er linerle i Norge: mellom 100.000-500.000 par! Det er fjellbjørkeskogen som er hjemstedet til gulerla, og der kan den enkelte steder være svært tallrik.

Gulerle deles inn i flere underarter. Underartene skilles hovedsaklig på hannenes hodetegninger som varierer fra underart til underart. Det er underarten Motacilla flava thunbergii som er vanlig og er knyttet til fjellskogen. Populært kalles den såerle. Denne har mørkt hode, med ennå mørkere «maske» rundt øynene. Den gule undersiden og grønnlige oversiden gjør fuglen til et meget vakkert skue. Det er såerle denne teksten handler om.

Vil du oppleve gulerla må du opp altså opp i fjellet. Spesielt i nærheten av vann og våtmark kan denne erla påtreffes – enkelte steder er den en av de absolutt vanligste artene, gjerne i selskap av løvsanger, bjørkefink, blåstrupe og bjørkefink. Selv om den finnes fra de sørlige fjellstrøkene nord til Finnmark, har den et nokså skarpt utbredelsesskille mot vest, og mangler mange steder på Vestlandet. Nord i Norge finner man den enkelte steder i skog helt ut mot kysten.

alt

Gulerle er en av våre mest fargerike fuglearter. I fjellbjørkeskogen er arten stedvis vanlig. Foto: Martin Eggen

Mens linerla er knyttet til bakken, sitter gulerlene relativt ofte i trær, og snapper maten herfra. Også gulerlene går på bakken og plukket insekter, men den er påfallende mer knyttet til bladverket enn sin slekning. Med sin lange stjert sitter den på tynne greiner og holder balansen ved hjelp av stjert og elegant kroppsbeherskelse. Nesten hele tiden gir den fra seg lyd. Gulerla er en art det er lett å bli kjent med!

Kontaktlyden til gulerla er nokså lik linerle, men er mykere og mer langtrukket. På såerlene er det vanlig å høre et litt skarpt «striipt». I likhet med linerla er selve sangen beskjeden. Den består av 2-3 enkle toner, fremført fra toppen av en bjørk eller en annen høyde i terrenget.

Gulerla trekker til tropiske Afrika om vinteren.

Her er en fin video fra fjellet, med et lengre opptak av lydytrende gulerler. Klarer du alle de andre fuglelydene på denne videoen?
Mer om piplerker og erler:

Både erler og piplerker er slanke småfugler, med spisse nebb, lange bein og lang stjert. De fleste artene oppholder seg mye på bakken, selv om enkelte piplerkearter er knyttet til trær og skog. Piplerkene har generelt lyse underside og brunlig overside, brystpartiet og kroppssidene er streket. Erlene er mer markert tegnet, og med lengre stjert, som de vipper med. Mens piplerkene har livlige og gjenkjennelige sanger, gjerne fremført i flukt, har erlene mer anonym sang.