Gråfluesnapper – grå og anonym?

alt

Grå, ja! Anonym, tja… Gråfluesnapperen innhar ikke svarthvitfluesnapperens sangprakt. Den enkle kvitringen er monotom og anonym, selv om lokkelyden er hard og karakteristisk. Men har man først fått øynene opp for denne arten er den lett å sette pris på!
 

Denne fluesnapperen, stor som en gråspurv, har et spesielt utseende. De lange vingene minner oss om at dette er en globetrotter av dimensjoner, som har tatt turen til hekkeplassene i Norge helt fra Afrika. Det er noe litt komisk med gråfluesnapperen, men samtidig trivelig. Det kraftige hode med de store, mørke øynene virker litt uproposjonert i forhold til kroppen. Men gråfluesnapperen er ikke klønete eller uelegant, tvert i mot. Med stor presisjon gjør den utfall mot insekter som flyver forbi, bremser opp med vingene og folder ut stjerten, og gjør helomvendinger i lufta. Som regel går turen tilbake til en av de faste utsiktspostene, godt eksponert på en gren eller på toppen av en stolpe.

Mens vi forbinder svarthvitfluesnapper med hage og bebygde områder (også denne arten kan finnes langt fra mennesker der den finner hekkeplass), er gråfluesnapperen noe mer fristilt. Arten hekker i parker og lignenede, mer er vanligst i lys åpen løv- og furuskog. Skogskanter og lysninger i skogen er typiske levesteder for arten. Gråfluesnapperen plasserer reiret på litt spesielle plasser. Det kan være i kløfter og hyller der den kan plassere reiret på solid grunn, helst med tak eller beskyttelse over. Det gjør arten velegnet for fuglekasser, selv om kassen må utformes litt anneledes enn for andre hulrugende småfugler. Kassen skal helst ha god utsikt for den rugende fuglene. En vanlig fuglkasse med 1/3 dels front gjør susen!alt
Legg merke til det store hodet og de lange vingene på denne fasinerende Afrika-trekkeren. Foto: Martin Eggen

Det sies at tømmerhoggere før i tiden, før det moderne skogbruket med sine maskiner tok til, lagde hakk i trærne som stod igjen for at gråfluesnapper skulle få hekkeplass. I våre dager er det en annen type fuglevenner som hjelper gråfluesnapperen med reirplass. Heldigvis har gråfluesnapperen et større spekter av reirplasser enn for eksempel svarthvit fluesnapper, kjøttmeis og tildels rødstjert. Kløfter i trær, ved gamle røtter og berg taes i bruk. Den kan også nyttiggjøre seg av bebyggelse, er man heldig hekker den på hytta eller huset under takskjegget.

Kanskje gråfluesnapperen kan være neste utfordring hva fuglekasse angår? Mulighetene ligger der, for arten er utbredt over det meste av landet. Trives fuglene med reirplassene, vil de ofte komme tilbake påfølgende år. Fuglene skyr reiret relativt lett og liker ikke forstyrrelser, så heng kassa på et rolig sted.

Se denne siden for mer tips og informasjon om gråfluesnapper, se under «rødstjertkasse».