Gap opp!

alt

Svalenes jakttaktikk er enkel, men virkningsfull. Kroppen er perfekt utformet med tanke på matsøk. Både låvesvale, taksvale og sandsvale bruker samme metode når magen skal mettes, eller ungeføde sankes. Det store gapet er hemmeligheten.

Svalene er kjent som «værvarslere», og det er mange gamle værtegn knyttet til svalene. Flyr svalene høyt varsles det om fint vær og høytrykk. Mange svaler lavt i terrenget gir regn og dårlig vær. Disse værvarslene stemmer bare tildels. Man kan si mye om været ut i fra hvordan svalene flyr, men aller mest etter at værforholdene har endret seg. Men allerede før regnet har satt inn, øker luftfuktigheten, og dermed også svalenes oppførsel.

alt
Bildet viser en låvesvaleunge som nettopp har flydd ut i en regntung tilværelse. Foto: Martin Eggen

Forklaringen er enkel. Når det er grått og tungt i været samler flyvende insektene seg langs bakken eller over vannflaten. Det er disse svalene er på jakt etter! Med sitt store hode, med et ennå større gap, flyr svalene frem og tilbake i insektssvermene. Med munnen på vidt gap, og det gapet er stort hos svalene, sikter de seg inn på maten, men sjelden etter et spesielt insekt. Her gjelder det å håpe på så mange insekter i munnen som mulig, og de bruker munnen nærmest som en håv. Selv om svalene kan ta insekter fra blader og på bakken, er det flyvende insekter de har spesialisert seg på.

Når solen skinner ser vi mindre til svalene. Da henger de høyt under himmeltaket. Taksvalen flyr aller høyst, og fanger mange av de aller minste insektene, som bladlus. Taksvalen er minde enn låvesvalen, og således er det naturlig at den tar mindre insekter som finnes andre steder. Ved at de ulike svaleartene fanger litt ulike insekter får de fordelt seg litt, og konkurransen om den samme maten blir ikke like stor.

Les mer om svalene i dette informasjonrike heftet fra Norges landbrukshøgskole