Fjellskogens meis

Om vinteren kan stillheten være total, nesten skrikende. Et snøkledd landskap demper alle lyder, og naturen ligger i dvaletilstand. Da er granmeisen en god venn. Et lite «meisetog» med granmeis gjør landskapet levende og livlig. Granmeisen lever et sosial liv om vinteren. Undersøkelser viser at dette er artens å overleve vinteren på.

Granmeisen er stedbunden og lever i små flokker på 4-6 individer om vinteren. Disse flakker omkring innen territoriet på leting etter mat, blant annet små insekter som tidligere er gjemt unna med tanke på vanskeligere tider. Den lille meisen er en utpeget hamstrer, og godt tilpasset et liv i nordlige skoger og i fjellskogen.

Olav Hogstad ved NTNU i Trondheim forteller til nettstedet forskning.no at fuglene lever i flokker med et bestemt hierarki. Ingen i flokken er i slekt med hverandre. Gruppen består av en territoriell hann med frue, samt 1- 2 yngre par. Innenfor flokken er det et sosialt hierarki hvor den gamle hannen (alfahannen) har høyest rang. Etter dette kommer de unge hannene, så den gamle hunnen og til slutt de unge hunnene.

Når temperaturen synker ned til mange titalls kuldegrader, og snø og frost gjør det vanskelig å finne mat, får også granmeisene det vanskelig. I løpet av en vanlig vinter dør cirka 25% av de voksne fuglene, mens en dødlighet for ungfugler på 70% er normalt.

alt

Også den veltilpassede granmeisen kan få problemer med å holde seg i livet når vintrene blir kalde. Fugleforinga er da god å ty til! Foto: Håvard Eggen

I kalde vintre viser forskningen til Olav Hogstad at også de ellers godt rustede alfahannene får problemer. Dette sees i sammenheng med den ekstrabelastningen det er å ha denne rollen. Da kan det raskt være at det går mer energi ut enn inn i den lille fugleskrotten. En alfahann har i gjennomsnitt 10% høyere stoffskifte enn de andre fuglene. Han er mest aktiv, må forsvare vinterterritoriet og han må verne maken sin mot rovfugler og andre granmeishanner.

Dersom flokken har tilgang på vinterfor, for eksempel solsikkefrø, gjennom vinteren er sjansene for å overleve betraktelig høyere. Granmeisen er glad i det fettet disse frøene gir, samt meiseboller, nøtter og annet for med høyt energiinnhold.

I motsetning til kjøttmeis og blåmeis er ikke granmeisen strengt tatt avhengig av fugleforinger, og man kan påtreffe granmeisen langt inne i skogen en kald vinterdag. Travelt opptatt med å skaffe seg føde og energi.