Falkeguide

Det hekker fem ulike falkearter i Norge. Sjefen blant rovfuglene er falken, uten tvil. Falkens jaktteknikk overgår alt annet, enten det er snakk om konkurrerende naturlige fenomener eller menneskeskapte oppfinnelser. Hauk, våk og ørn kan jage de også, men er delvis åtseletere og smågnagerspesialister. Det er falken som virkelig utviser hurtighet, raske manøvreringer og eventyrlige flyveferdigheter. På toppen av det hele har den falkeblikk.

Vår minste falk har fått det passende navnet dvergfalk. Fuglen er ikke er mye større enn en stor trost. Den jakter lavt over bakken, og overrasker byttene sine der den kommer bakfra med sine to skarpe klør. Piplerker, stær og finker skjønner bokstavelig talt ikke hva som treffer dem, før de vandrer inn i evigheten.

Dvergfalkens noe større slekning tårnfalken hekker gjerne nært mennesker, og var tidligere en karakterart i kulturlandskapet. Som smågnagerspesialist liker den enger og brakkmark der mus og småkryp florerer. Dessverre har dagens monokultur i landbruket redusert bestanden svært mange plasser, og åpne flater i fjellheimen utgjør nå hovedsetet for den norske bestanden av tårnfalk.

alt

Dvergfalken er liten og tøff jeger! Foto: Martin Eggen

Den mest elegante og eksklusive av de norske falkene er lerkefalken. Tidligere trodde man det bare hekket en håndfull par på Østlandet, men nyere viten har avslørt at den er noe vanligere. Arten har lange, slanke vinger og er virkelig luftens mester. Lerkefalken tilbringer vinteren i Afrika, og besøker Norge under varme sommermåneder. Svaler og øyenstikkere står på den daglige menyen, noe som forteller litt om dens treffsikkerhet under jakten.

Vandrefalken er viden kjent som verdensrekordholder hva hurtighet angår. Når den legger seg i stup etter byttet kan den nå en fart på over 300 kilometer i timen, en fart ingen andre fugler er i nærheten av å konkurrere om. På 1960- og 70-tallet gikk bestanden kraftig tilbake i Norge, i likhet med mange andre land i Europa. Miljøgifter og forstyrrelser på hekkeplass fikk skylden. Takket være et godt miljøvernarbeid har nå mange tradisjonelle hekkeplasser ved sørnorske fjellskrenter atter en gang blitt tatt i bruk.

alt

Vandrefalk som nettopp har slått ned på en stokkand. Foto: Martin Eggen

Jaktfalken er fjellets fugl. I Nord-Norge er den også utbredt ved fuglerike kystlokaliteter. Som den største av falkene er den en dyktig rypejeger, men den tar også annet småvilt. I likhet med andre rovfugler og ugler er hunnen størst. Blant falkonerer er jaktfalken den aller gjeveste fuglen man kan få tak i. Falkonering går kortfattet ut på at rovfugler blir holdt i fangenskap og trent opp til å jakte byttedyr for sin menneskelige herre. Denne spesielle sporten er blant annet vidt utbredt i Midt-Østen. Grunnen til jaktfalkens popularitet er dens formidable styrke og skjønnhet, samt det eksotiske faktum at disse standfuglene bare har en sirkumpolar utbredelse. Dette gjør fuglen meget utsatt for faunakriminalitet, og tømming av reir med store unger for videresalg er flere ganger blitt avslørt i Norge.

Å oppleve en falk på nært hold er en opplevelse som kan anbefales.