Er det samme fugl som kommer tilbake hvert år?

Det er en spesiell følelse å se at av vinduet, og oppdage at stæren er på plass i kassa på husveggen. Nå i mars og april omformer snøen seg til bekkeløp renner vekk i veikanten. Sola varmer gjennom vindusglasset. Stæren er kommet tilbake i år også! Det er vel den samme?

Dette er ikke et ukjent spørsmål for folk over det ganske land, enten man er litt interessert i våre bevingede venner eller lidenskaplig engasjert. Når trekkfuglene kommer tilbake er det noe i naturen som starter på nytt, syklusen slutter – og begynner. Det er naturlig å anta at fuglene som trekker vekk om høsten også skal komme tilbake.

Mange fugler lever lenge. Tjeld og måke kan bli både 10 og 20 år. Store fugler som ender, gjess, måker og rovfugler lever ofte lenge, avhengig av jakt og andre faremomenter gjennom året. De får frem få unger hvert år, noen år kanskje ingen, men de kompenserer dette med lang levetid. På den måten kan arten overleve og bestanden opprettholdes.

Av og til har fugler små kjennetegn som gjør at vi kan kjenne de igjen, og anta med relativt stor sikkerhet at det dreier seg om en returnerende fugl. Noen måker og spover kan ha for eksempel en skade i den ene foten. Selv om slike skader kan være ugustig ute i naturen viser det seg at noen fugler lever år etter år med en slik skavank.

Tjelden er et eksempel på en art mange har et nært forhold til. Den kan hekke nært mennesker. Ikke sjeldent hører man historier om tjeld som hekker på hyttetaket. Til og med i blomsterpotter og på terraser kan den slå seg ned for å ruge! Menneskets nærvær gir god beskyttelse mot rovdyr og andre predatorer. Dersom en fugl viser samme adferd og reirplassering flere år på rad år styrker det absolutt mistanken om at samme individ trekker tilbake til samme sted hver vår.

alt

Tjelden kommer gjerne tilbake til samme lokalitet gjennom mange hekkesesonger. Foto: Martin Eggen

Små fugler har langt høyere dødlighet enn de artene som er omtalt over. For ungfuglene er første trekksesong og første vinter tøff. En dødlighet på 60-80 prosent er normalt. Selv om så mange fugler dør, er dette arter som får mange unger, og således overlever mange nok. En fugls sjanse for å overleve øker år for år.

Ringmerking viser at også småfugler som sangere, erler, finker og stær ofte returnerer til faste deler av landet, ofte til samme hage eller strand år etter år. Unger som ble født et sted året før, finner veien tilbake til fødestedet dersom de overlever trekket. Svarthvit fluesnapper er kjent for dette, en art man vet mye takket være ringmerking i fuglekasser.

alt

At linerla kommer tilbake til nærmiljøet ditt er nesten helt sikkert – men er det samme fugl? Foto: Martin Eggen

Linerla på tunet i år kan således være den samme fuglen som hekket i løa i fjor. Likevel er det grunn til å være skeptisk. Den eldste linerla man kjenner til i Norge ble bare seks år. Utskiftningen blant disse fuglene er stor, og det er ikke sikkert det er en kjenning du møter utenfor husveggen.

Men heldigvis har hver fugleart sin sjarm, sin personlighet og sin oppførsel. Det er lett å bli glad i en erstatter!