Domherren

altDet er først og fremst om vinteren vi ser dompap. Om sommeren lever den en anonym tilværelse i barskogen. Den er da sky, og har ofte reiret i nokså tett granskog. Selv sangen på våren er stillferdig og neddempet, og gjør lite av seg. Likevel står den sterkt i europeisk historie, og er også brukt som burfugl. 

 

Dompapen er ingen dumming. Tvert om – den har et geistelig navn. Navnet er nemlig avledet fra Dompfaff: domherre. Katolske geistelige brukte røde kjortler under spesielle sermonier.

På grunn av utseende og sangferdigheter har dompapen blitt brukt en hel del som burfugl på kontinentet. Her i Norge anser vi ikke dompapen for noen mestersanger, men med mye trening og tålmodighet kan dompapen lære seg å gjengi korte strofer prikkfritt, for den er en god imitator.

alt

Denne store finken (15,5-17,5 cm) er kraftig og kompakt, med fyldig buk. Nebbet er kort og kraftig, og går nesten i ett med hodet. Hannen er rød på bryst, mens hunnen er mer gråbrun. Begge har svart ansikt og hette, klargrå overside, hvitt vingebånd og hvit overgump. I flukt kontrastrik med svarte vinger, der de hvite tegningene vises godt. Foto: Jonas Langbråten

Slike trente dompaper var høyt verdsatt. I naturen synger dompapen lavmælt og skurrende. Det den mangler i lyd tar den igjen med utseende. Man kan godt skjønne at dompaper som er flink med lydytringer ble populær!