Blåstrupe mister damedraget

altAt mennsket ikke kan se lys i det ultrafiolette spekteret er velkjent. Nå blir man blir stadig mer oppmerksom på at mange fugler benytter seg av av ultrafiolett lys, og at det styrer mange deler av livet. Hos blåstrupen er ikke den blå strupen bare blå, den er også skarpt ultrafiolett. Dette styrer hunnenes sexlyst. Blåstrupehannen mistet damedraget når forskerenes UV-filteret kom på!

På 90-tallet gjorde Trond Amundsen fra NTNU (Norsk teknisk-naturvitenskaplige universitet i Trondheim) og en svensk kollega noen forsøk i den norske fjellheimen. De bestemte seg for å finne ut mer om hvordan det ultrafiolette spektret ble oppfattet av fugler, og hvordan det påvirket dem. Blåstrupen ble valgt som art. Arten er kjent for notorisk utroskap, det vil si at en hunn parrer seg med mist to hanner, mens hannene parrer seg med så mange hunner som de klarer.

Noen uheldige blåstrupehanner ble smurt inn med en type solkrem som blokkerte UV-lys. Resultatet var overveldende. Bare 13 av 16 hunner i området valgte disse hannene først når de skulle parre seg. Det tok også lengre til for disse hannene å finne seg en make som den kunne samarbeide med om reir og unger. Med solkrem som blokkerte det ultrafiolette lyset ble hannene ansett som langt mindre attraktive og interessante enn konkurrentene.

Dette er nok ikke det eneste som avgjør om en hann har draget. Også den blå strupens størrelse og form er avgjørende for hvordan hunner vurderer en potensiell parringspartner. Noe er lignende er tilfellet hos gråspurv, der det er en fordel for hannene å ha så stor strupeflekk som mulig.

alt

Blåstrupeunge fra Nordland. Er det slik hunnene ser de ellers så flotte hannene (med blått bryst) når UV-filteret er på?

Også ugler, enkelte rovfugler og andre smågnagerspesialister bruker UV-lys for å orientere seg hvor om det er lurt å hekke. Urinen til smågnagere viser hvor det er lurt for en smågnagersulten fjellvåk eller snøugle å slå seg ned for hekking. Dette kan de se allerede fra luften. På den måten kan de raskt avgjøre om de burde slå seg ned i et område, eller fly videre.

Det er opplagt mye man ikke vet om fuglers bruk av sanser. Man må anta at man bare er i startgropen hva full forståelse av hvordan fugler oppfatter lyd, lukt og syn. At mye er forskjellig fra menneskets bruk av sanser er helt sikkert.

Les mer om forskningen.no