Fuglesang hos Respighi

De fleste som besøker Roma, blir helt bergtatt av byen. Alle kunstverkene, de historiske bygningene, piazzaene, fontene, uterestaurantene. Og denne kjærligheten til Roma hadde også en italiensk komponist som het Ottorino Respighi. Han var så glad i byen at han laget tre symfonisk dikt til ære for den, og han kalte dem for Romas fontener, Romas fester og Romas pinjer (furutrær). Og i orkesterstykket, Romas pinjer – Pini di Roma, legger han inn en nattergal i sin skildring av Gianicolo-høyden en sen kveldstime.


Klikk på linken under så hører du først et eksempel på sørnattergal som er den fuglen Respighi benytter i sin komposisjon. Mange tror at nattergalen er en fugl som synger romantiske, vakre serenader. Men den er i virkeligheten en slagverker som hamrer i vei med kraftig røst, særlig når du hører den på nært hold.

Her er en sørnattergal vi fikk opptak av på den greske øya Lesbos for et par år siden.

Romas pinjer er et av de mest romantiske orkesterstykkene man kan tenke seg, og det er lett å legge seg bakover i sofaen og bare drømme. Men hvis du hører nøye etter instrumentene som benyttes, så hører du at Respighi er en mester på instrumentering. En nydelig strykerakkord danner bakteppe for en klarinettsolo med harpe, og orkesteret blir brukt nyansert og smakfullt. På toppen av dette har Respighi montert et autentisk opptak av fuglen, som i dette tilfellet helt klart er solisten (selv om den synger veldig svakt på akkurat dette opptaket. Se linken nedenfor). Respighi fikk i sin tid kritikk fra flere hold for at hans komposisjoner ikke formmessig holdt mål, og hans musikk kan da også kalles en forløper for filmmusikken. Men ettertiden har har gitt ham anerkjennelse som en mester i orkestrering, dvs. det å kunne ”male” med hele orkesterpaletten.

Selv om komponisten har gitt nøyaktig anvisning om at det er en sørnattergal som skal benyttes i dette stykket, så er det jo ofte noen som jukser litt, bl.a. finnes det innspillinger der man har byttet ut sørnattergal med måltrost! Men det er antagelig bare trist for de av oss som spesielt assosierer sørnattergalen med de varme sommernettene ved middelhavet.
Men her kan du klikke på linken og høre avslutningen av 3. sats fra ”Pini di Roma” som beskriver pinjene på Gianicolo-høyden en forsommerkveld der furutrærne danner en mørk søylerad mot den koboltblå nattehimlen – og der sørnattergalens hamrende fløytetoner fyller den meget varme luften i den evige stad.

Her kan du høre avslutningen av 3. sats fra Pini di Roma (fra starten på klarinettsoloen).