Hvordan henge opp ulike typer fuglekasser

alt

Når kassene er bygd og ståltrå til å henge opp kassa er kjøpt, begynner planleggingen av opphengingen. Å henge opp kassene er en morsom del av prosessen med å skaffe leieboere til fuglekassene. Her trengs det litt kunnskap for å få best mulig uttelling og for å tilfredstille de ulike artens preferanser. Det gir stor tilfredstillelse å kikke opp på en kasse man nettopp har hengt opp – dette må da fuglene bli fornøyd med? Ennå bedre føles det når du kommer tilbake en maidag og ser at prosjektet ble vellykket! Opplevnaturen.no guider deg i opphengig av kasser! Dette er en fin vinteraktivitet, og du kan begynne å planlegge allerede nå.

Kasser til blå- og kjøttmeiser og svarthvis fluesnapper

En typisk kasse til disse artene er av de mindre størrelsene, med en innflyviningshull på rundt 3,2 cm (i diameter). Svarthvit fluesnapper kan ta i bruk kasser med et mindre hull, da slipper den ofte konkurranse med kjøttmeisen om kassa. Blåmeis foretrekker en del mindre innflyvningshull, rundt 2,8 cm er fint.

Dette er arter som i stor grad er knyttet til kulturlandskapet. De opptrer hyppigst i park- og hageområder. Svarthvit fluesnapper finnes også i annen biotop, blant annet fjellbjørkeskogen. Tenk på dette når du henger opp kassa.

Kassene trenger ikke henge så høyt, 1,5-2 meter over bakken er nok. Dersom du henger opp kassene i et område med mye ferdsel, der man risikerer at mange ser oppi kassa og forstyrrer fuglene, bør de med fordel henges høyere. Ingen kasser bør henge nærmere hverandre enn 15-20 meter.

Svartmeis

Dette er en artig meis å forsøke å få i kasse. Den tar gjerne i bruk en fuglekasse. Dette til tross for at den har lettere for å finne naturlige hekkeplasser enn kjøtt- og blåmeis. Svartmeisen er vår minste meis, og kassa bør være deretter, med et innflyvingshull ala blåmeiskassen: 2,8 cm.

Svartmeisen er knyttet til barskog, og størst sjanse for å få svartmeis i kassa får du dersom du henger den i granskog. Kassene trenger ikke å henge så høyt, arten er vant til å hekke nært bakken, faktisk hekker den ofte på bakken – under trerøtter, steiner og lignende. 1,5 meter over bakken er passe. Svartmeisen er meget tillitsfull, gjerne hissig, ved reiret. Den forlater sjelden kassa dersom du skulle kontrollere den når den ruger.

Gråspurv og pilfink

Få fugler er så knyttet til kulturlandskapet som disse to artene. De krever et litt større flyvehull enn meisene, rundt 4 cm er passelig. Avlange, grunne kasser med flyvehullet på siden blir gjerne foretrukket. Artene tar villig i bruk menneskeskapte hekkerom. Kassene kan henge både i trær eller på husveggen, og bør henge litt høyt, gjerne 3-4 meter.

Husk at gråspurven er mer sosialt anlagt enn pilfinken. Kasser hengt opp for pilfink bør ikke henge for tett. Gråspurvkasser kan henge ved siden av hverandre uten at dette skaper problemer.

Siden dette er arter man mistenker er i tilbakegang også i Norge, og mangel på gode hekkeplasser er en begrensende faktor på bestanden, er det godt miljøvernarbeid å sette opp kasser til disse artene. Bestanden kan mangedoble seg lokalt dersom man flittig henger opp kasser.

alt

Gråspurven er en skikkelig storsjarmør, og trivelig å ha rundt seg! Her en hann. Foto: Martin Eggen

Stær

Stærkasser bør ha en innflyvingshull på 5 cm og være noe større enn meisekassene. Stæren tar i bruk mange ulike typer kasser, også grunne kasser med flyvehull på siden.

Stæren er på den norske «rødlisten» (listen over arter som krever spesiell oppmerksomhet) siden bestanden er nedadgående. Det er derfor viktig å henge opp stærkasser, slik at muligheten for ungeproduksjon er der.

Best trives stæren i kulturmark og kulturlandskap. Kort gress og beitemark foretrekkes, og bare unntaksvis finner man arten langt inne i skogen. Stæren er en sosial fugl, og man trenger ikke tenke på avstand mellom kassene. Både kasser i trær og på husvegger godtas, men heng kassene litt høyt og med frie innflyvingsmuligheter.

alt

Stæren hører hjemme i kulturlandskapet og menneskeskapt biotop. Men den er helt avhengig av hekkesteder. Foto: Martin Eggen

Vendehalskasser

Vendehalsen liker åpen skog. Siden den baserer kosten og ungematingen på maur og maurlarver, bør det være maurkolonier og maurtuer i nærheten av der du setter opp kassen. Dette er en fin art å ha rundt hytta, med sitt spesielle utseende og livlige rop!

Flyvehullet bør være 4 cm bredt. Kassa henger du i 2-3 meters høyde. Vendehalsen er i slekt med hakkespettene, og i likhet med disse bygger den ikke reir. Du bør derfor dekke bunnen med flis/grovt sagspon i kasser som er tiltenkt vendehalsen.

Rødstjertkasser

Rødstjerten holder til o åpent lende. Den er vanlig enkelte steder i fjellet, både i åpen bjørkeskog og i glissen furuskog. Mer fåtallig hekker den i lavlandet, ved hytter og i parker.

En rødstjertkasse bør ha et innflyvingshull på 4-5 cm. Det kan med fordel plasseres litt lengre ned på kassa enn man normalt gjør på meisekassene – rødstjerten liker å se ut når den ruger. Kassa plasseres i 2-3 meters høyde.

Rødstjerten tåler ikke så mye forstyrrelse. Under eggleggingen og rugingen må man være ekstra hensynsfull, og ikke forstyrre fuglene.

Andekasser

I Norge er det laksand, kvinand og lappfiskand som hekker i kasse. Kvinanda er den vanligste å få i kasse de fleste steder.

Heng kassa i 3-4 meters høyde eller mer litt fra vannet. Du bør tenke på at også ugler kan ta kassa i bruk, og da er det dumt dersom unger som hopper ut havner i vannet, eller i steinrøysa. Kvinanda går ikke av veien for å hekke i en kasse selv om den står noen hundre meter fra land.

Husk at du kan få skogdue og kaie i både ande- og uglekasser! Husk også å legge noen cm med flis/grovt sagspon i bunnen av kassa.

Uglekasser

Også uglekasser bør henge 3-4 meter høyt. De ulike uglene våre har ulike krav til hekkebiotop, det er viktig å lære mer om dette før man henger opp kassen. Det er litt arbeid med produksjon og opphenging av uglekasser (på grunn av størrelsen), og da er det viktig å ha gode sjanser for uttelling. Spurveugla liker for eksempel blandingsskog med den del granskog, mens kattugla gjerne hekker i parklignende områder.

Siden uglene er plaget av måren som på vårparten streifer rundt på jakt etter egg og unger, og mer eller gjerne besøker uglekassene, bør du ikke henge kassene i tett skog. Dersom du henger de i et frittstående tre, eller i skogkanten, er sjansene mindre for at måren finner kassa. Måren husker godt, og dersom den har vært en gang i kassa, husker den hvor den står til neste år. Det er da nødvendlig å flytte kassa.

Uglene bygger ikke reir, og man må derfor bestandig fylle bunnen med flis/grovt sagspon.

Andre typer kasser

Det finner mange arter som kan ta i bruk kasser. Både rødstrupe, gråfluesnapper og linerle kan hekke i åpne kasser, der de har god utsikt når de ligger på reiret. Igjen – tenk på artens forkjærlighet for leveområde – og tenk på at fuglene skal ha fred for forstyrrelser når du henger opp kassene.