Bølle-ender!

alt

At gjøken snylter eggruging og ungepass hos andre er velkjent. At også andre arter i naturen gjør det samme er bedre bevart hemmlighet. Ønsket om å slippe unna styr og pes med oppfostring av den neste genereasjon er muligens vanligere enn man trodde.

Skjønt, det er ikke bekvemelighetshensyn som driver fugler til å verpe egg i andres reir. Har man ikke eget reir å ruge i har hunnene bedre tid til parring og kan legge flere egg, fordelt på ulike reir. Ønsket om å spre egne gener ligger bak. Kjøttmeis, gråmåke og låvesvale topper statistikken over arter som praktiserer såkalt «snylteadferd». Dette er ofte vanskelig for fuglekikkere og forskere å påvise dersom artene legger eggene i artsfrenders (ikke en annen arts) reir. På grunn av at eggene er så like innen en art, kan man sjelden se at det er to eller flere hunner som har lagt egg i samme reirskål.

alt
George Bangjord er naturoppsynsmann, og har mange kvinandkasser i et område utenfor Trondheim. Her er kvinandbestanden høy på grunn av mange oppsatte kasser, og så mange som opp mot halvparten av hunnene kan legge egg i andre hunners kasser. Disse «bølleendene» snylter bevisst på andre ender. Bangjord mener å ha observert at snyltehunner følger med kasser som er opptatt. Når hunnene i kassene tar seg en pause fra eggleggingen er bølleendene på plass og legger sine egg. Etter at rugingen er ferdig er de på nytt inne i kassa! Bangjord har en teori om at de sjekker hvordan prosjektet har gått, og på den måten vil finne ut om snylting er en lur eller dum stratergi.

Ulike typer ender kan legge egg i samme kasse, det er ikke direkte uvanlig å finne lappfiskand-egg sammen med et kvinandkull for eksempel, der begge artene er utbredt. Også arter som taffeland, toppand, snadderand og ærfugl kan oppføre seg på denne måten.

Les mer på forskning.no