Vinterforing endrer munkens trekkvaner

altÅ mate fuglene har mange positive virkninger på fuglelivet. Undersøkelser har vist at fugler som blir foret hele vinteren, har bedre overlevelse og hekkesuksess enn fugler som lever steder der de ikke får mat. Foring av overvintrende fugl må derfor kunne ansees som en positiv aktivitet i de fleste tilfeller. Men som ellers når mennesker finner på ting, får dette også uttilsiktede konsekvenser. Økt overvintring av munk i nordvest- Europa viser seg å være et slikt tilfelle.

Munken er utbredt i store deler av Europa. I Norge finnes den vanlig nord til midt-Norge. Munken er i utgangspunket trekkfugl som overvinter i Middelhavsområde, og trekker allerede i august-september. Ved Middelhavet lever de av olivenfrukter og annen næringsrik mat.

På norske fuglestasjoner har man de siste tiårene lagt merke til at det senhøstes har dukket opp munker som avviker fra de norske munkene. Ved hjelp av nettfangst og ringmerking på Vestlandet har man hatt mulighet til å undersøke fuglene. Vingelengden har vært ulik, og nå har forskere også påvist at vingene er rundere (typisk for arter som ikke trekker langt) og nebbet tynnere. Ikke få fugler har fått ring om foten, noe som har gitt oss verdifull kunnskap. Det har avtegnet seg et klart mønster av at munkene er på vei til Storbritannia, siden fuglene har blitt gjenfanget eller blitt funnet død der om vinteren.

Disse munkene kommer fra sentral-Europa og har utviklet en ny trekk-stratergi takket være milde vintre og utstrakt vinterforing. I Storbritannia er det 30 millioner mennesker som har foringsbrett, og som hjelper fuglene gjennom vinteren! Cirka 10% av munkene fra Europa tar nå turen nordvestover i steden for mot sørvest vinteren kommer. Her lever de godt på diverse fuglemat i hageområder. Fordelene er opplagte: Reisen er kortere, og de kan returnere til hekkeområdene cirka 10 dager tidligere enn fugler som trekker ned mot Middelhavet.

alt

Munken er vant til å spise bær om høsten, og lignende mat kan den også spise på foringsbrettet. Den kan også spise andre typer myk mat, som brødsmuler, fett og lignende. Et tips er å smuldre opp en meisebolle og legge på foringsbrettet til munken. Foto: Martin Eggen

Man kan tenke seg at fugler som tidligere gikk den sikre død i møtet etter å ha tatt feil trekkretning om høsten, nå faktisk har fordeler av denne adferden. Fuglene har kommet tilbake til hekkeområdene tidlig, og i god form. Dette har sikret god hekkesuksess, og at disse fuglene har kunnet føre genene videre. Gener som er disponerte til en annen trekkretning enn den opprinnelige.

Det er ikke bevist at norske og engelske munker i nevneverdig grad velger å bli igjen i de respektive landene om vinteren. Evolusjonen har gjort at fugler med avvikende trekkretning har kunnet overleve takket være menneskelig hjelp i form av foring, og ført til evolusjonære endring. Men trekkinstinktet hos nordlige populasjoner har ikke endret seg påviselig. Noen munker overvinter i Norge, men det er slett ikke sikkert at det er de samme fuglene vi har her om sommeren. Den nye forskningen tyder på det motsatte.

Les mer på forskning.no