Hagen – fuglenes servicesenter!

Om vinteren søker ekstra mange fugler inn til bebyggelsen til glede for oss mennesker. Det finnes mange måter å tiltrekke seg fugler på. Her er noen tips!


Fuglevenner i hele Vest-Europa legger ut mat til fuglene om vinteren både for å hjelpe fuglene og for å komme nært innpå dem. Faktisk er produksjon av foringsautomater og fuglefrø blitt en millionbedrift. Få hobbyer er så givende som å følge med på en foringsplass gjennom vinteren. Du kan se svingninger i artsutvalget og noe spennende kan dukke opp når du minst aner det. Det krever en hel del kunnskap å få til en god foringsplass som tilfredstiller fuglenes behov for både næring, hvile, beskyttelse og hygiene. Investerer du litt ekstra omtanke og planlegging av fugleforingen din, vil du også selv få et større utbytte. Fuglene skal ikke bare ha mat, de skal også få tilfredstilt alt de trenger for å overleve.

Foringen:

Ulike arter  liker ulikt fôr. Jo mer allsidig mat du forer med, desto større er sjansene for et bredt utvalg av fuglearter.

Solsikkefrø er favoritten på foringen, særlig meiser, finkefugler og spurver forskyner seg grådig av solsikkefrø. Dette er fugler med kraftige nebb som lett får hull på det harde skallet. Solsikkefrø er spekket med fett, og svært næringsrikt. Pass på å kjøpe solsikkefrø som egner seg som fuglefrø. Mørke (nesten svarte) solsikkefrø er dyrket frem for produskjon av solsikkeolje, men selges dessverre ofte som fuglemat. Selv arter med kraftig nebb sliter med å få hull på skallet til de svarte solsikkefrøene. For øvrig er solsikkefrø en type mat det går mye av, så ha det gjerne i en stor foringsautomat (eller flere!).

Jordnøtter: Jordnøtter (peanøtter) er god mat med høyt fettinnhold, og godt likt av mange fugler. Husk alltid på at mat du gir fuglene ikke skal inneholde salt! Dette kan senke forbrenningen hos de små kroppene, og ta livet av dem.

Gråspett

Gråspett
Foto: Martin Eggen

Meisebolle: Fåes kjøpt hos de fleste matvarebutikker, og er en sikker favoritt. Nesten alle fugler spiser meiseboller. De kan være harde, så klem de gjerne litt før du henger de opp. De blir også svært harde og vanskelig å spise av for en del arter dersom det blir veldig kaldt. Henger du de opp i en metallbeholder er de bedre sikret mot uvelkomne gjester. Det går an å smuldre opp meisebollene og legge det som smuler på et foringsbrett, slik at fugler med tynt nebb, for eksempel munk og rødstrupe, kan nyttegjøre seg maten. Spekk/dyrefett egner seg også godt som fugleføde, og er du heldig, kan det dukke opp ulike typer hakkespetter på grunn av dette!

Viltfuglblanding: Det er viktig å fore med ulike sorter korn, slik som havre, hirsefrø og lignende. Kjøper du viltfuglblanding sikrer du mat til et stort spekter av fuglearter, langt større enn ved bare foring med solsikkefrø. Tyrkerdue, gulspurv, dompap, bokfink, rødstrupe, ulike typer sisik (går gjerne på de aller minste frøene, som hirsefrø), pilfink og gråspurv, er glad i viltfuglblanding.

Brød og kakerester: Pilfink og gråspurv liker også dette godt, og bonusen er også at arter som er litt mer kresne i matveien, blant annet svarttrost og rødstupe kan nyttegjøre seg denne type mat.

Frukt og bær: Mange samler inn rognebær om høsten, legger de i fryseren og tar de frem som fuglemat om vinteren. Epler og pærer er også god fuglemat. Flere forskjellige trostarter liker denne føden. Er du heldig dukker også sidensvansen opp!

Kokte poteter og matavfall: Man skal naturligvis være forsiktig med å kaste ut så mye matavfall i boligstrøk på grunn av sanitære forhold, og man vil heller ikke bidra til en kunstig høy bestand av for eksempel kråkefugler. Men ønsker man å slenge litt til kråkefuglene også, kan slik mat være aktuelt. Nøtteskrika blir enkelte steder kalt «potetsjur», og kan fores med kokte poteter. Den er et fargerikt innslag ved foringsbrettet!

Beskyttelse og hvile:

Ha bestandig en del trær og busker i nærheten av foringen. Her kan fuglene søke beskyttelse og hvile. Fugler vil alltid ha en plass å gjemme seg skulle en hauk dukke opp. Har du en stor og allsidig hage (ulike vekster, ulik høyde, variasjon i tetthet), og området der du bor i tillegg har mange grøntområder, er sjansen for mange arter på foringen stor. Men selv om du bor i rekkehus eller lignende, bør du sørge for litt vegetasjon rundt foringsplassen, hvis ikke, vil du antagelig bare få enkelte av de vanligste meisene og noen få andre arter på besøk.

Predatorer (rovfugler og rovdyr):

Mange er plaget av predatorer ved foringsplassen. Husk at predasjon er naturlig, så en spurvehauk som besøker foringsplassen for å ta en av de besøkende, bør vel egentlig ha like mye rett på mat som en kjøttmeis. Katter kan være et problem. Det er først og fremst om sommeren, når det er mange ungfugler som hopper rundt på bakken, at katten virkelig tar mengder av fugl. Om vinteren vil den nok bare få tak i syke og skadde fugler. Man bør likevel ikke legge til rette for at dette innførte rovdyret (i norsk fauna) får kunstig gode muligheter til jakt, for eksempel ved hjelp av tett kratt like ved foringsplassen. Er katten en plage, er det også mulig å snakke med eieren. Kanskje kan katten være inne på dagtid?

Hygiene:

Spesielt arter som gråspurv og grønnfink er utsatt for virus og sykdommer. Det er derfor viktig å tenke på hygienen ved foringsplassen. Det siste tiåret har foringsautomater blitt mer og mer anbefalt. Her sitter fuglene på pinner, og avføringen detter ned på bakken, og ikke i matfatet. Automater får du kjøpt i mange størrelser, og kan romme mye frø, slik at matfatet ikke blir tomt. Ikke pøs på med fôr utenfor automater eller foringsbrett, fyll heller på mindre og oftere. Det er lurt å ha mange automater litt spredt rundt omkring. Arter som svarttrost og spettmeis er nokså territorielle på foringsplassen, og jager vekk de andre. Ved å fore på mange forskjellige plasser kommer maten flere til gode.

Når skal du mate fuglene?

Man bør fore når den første snøen legger seg, eller det blir frost. Fortsett å fore hele vinteren frem til det har blitt skikkelig vår. Ikke stopp foringen for tidlig, husk at fuglene bør være i best mulig form før hekkesesongen tar til.

Lykke til!